Dette betyr at konseptvalgutredninga (KVU) skal kvalitetssikres av en ekstern part før regjeringa tar stilling til hvilken campusløsning som er best for universitetet, byen og samfunnet. Denne kvalitetssikringa, KS1, skal sørge for at regjeringa har et solid beslutningsgrunnlag før de bestemmer seg for å sette i gang et forprosjekt basert på det foretrukne alternativet.
Forsker på prosjektene
- Formålet med en slik kvalitetssikring er blant annet å se om innholdet i KVU-en er logisk konsistent,og at behov, nytte og kostnader ved alternative løsninger er nok dokumentert, sier forskningssjef Gro Holst Volden i Concept.
Forskningsprogrammet Concept ved NTNU driver følgeforskning på ordninga med ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Med tid og stunder vil også KVU-en fra Rambøll og påfølgende KS1 havne i deres database og bli forsket på.
Concept er tilknyttet Institutt for bygg, anlegg og transport og er finansiert av Finansdepartementet.
Er prosjektene vellykket?
- Vi har så langt samlet inn informasjon om mer enn 200 prosjekter. Vi har gjort en del empiriske studier av hvordan prosjektene er vurdert og kvalitetssikret. I disse dager kommer det for eksempel en rapport, hvor vi dokumenterer hvordan såkalte ikke-prissatte virkninger i samfunnsøkonomisk analye er håndtert. Vi etterevaluerer også disse prosjektene når de er gjennomførte og kommmet i driftsfase og ser hvor vellykkede de er, opplyser Volden.
Disse foretar KS1:
Mens Concept forsker på prosjektene, er det fem eksterne grupperinger som har fått oppdraget med å kvalitetssikre konseptvalgutredningene:
• Terramar, Promis og Oslo Economics
• Metier og Møreforsking Molde
• Holte Consulting og Vista Analyse
• Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt
• Det Norske Veritas, Advansia og Samfunns- og næringslivsforskning AS
Det er foreløpig ikke kjent hvem av de fem det er som skal kvalitetssikre KVU-en fra Rambøll.
Rask behandling
- Hvis kvalitetssikrer ikke er fornøyd med det underlaget man har fått, kan det være at man sender KVU-en i retur og krever bedre dokumentasjon. Det kan forsinke prosessen. Men hvis underlaget er i orden, skjer KS1 normalt ganske raskt, forteller forskningssjef Volden.
Det er ventet at KS1 vil være unnagjort i løpet av høsten. Kunnskapsdepartementet har bestemt at det er først da NTNUs styre skal motta KVU-dokumentene til formell behandling.
Regjeringa tar sikte på å velge konsept innen året er omme.
Justeringer
- Hvilke justeringer blir som regel gjort etter at kvalitetssikrerne har gått KVU-en etter i sømmene?
- Kvalitetssikrer vil normalt ikke innføre nye alternativer på eget initiativ, men det kan hende de peker på alternativer som realistisk sett kunne vært tatt med. Dessuten er justeringer av nytte- og kostnadsoverslag ikke uvanlig, sier hun.
Utfallet gitt?
- Blir det ofte det anbefalte alternativet i KVU-en som blir den endelige løsninga?
- Det varierer. Hvis analysen er god og begrunnet, støtter KS1 i mange tilfeller opp under denne, men ikke alltid. Kvalitetssikrer vil også gi en tilråding om oppstarttidspunkt, eventuell oppdeling i trinnvise prosjekter, avhengighetsforhold til andre prosjekter som man også bør ta hensyn til og så videre.
Færre overskridelser
En annen side ved et byggeprosjekt er mulige overskridelser. Volden opplyser at resultatene for de første ferdigstilte prosjektene som har gjennomgått kvalitetssikring, viser at de holder seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
- Dette i motsetning til tidligere da store overskridelser var regelen heller enn unntaket. Mye tyder på at KS-ordningens krav om grundige kostnadsoverslag og kvalitetssikring av disse, har hatt god effekt, sier hun.
Unik ordning
Finansdepartementets ordning med kvalitetssikring er, ifølge forskningssjef Gro Holst Volden, unik. Alle prosjekter over 750 millioner kroner skal underlegges en ekstern kvalitetssikring.
- Det er ikke mange andre land som har en slik ordning som gjelder alle sektorer, og derfor er også flere land nysgjerrige på dette systemet, sier hun.
