Flere markeringer av samefolkets dag

I år er det ekstra historisk sus over samenes nasjonaldag. Det er hundre år siden det første samiske landsmøtet ble arrangert i Trondheim, noe som denne uka blir behørig markert, særlig i trønderhovedstaden.

Lært opp til å skamme seg

Statsminister Erna Solberg (H) tok et oppgjør med fornorskningspolitikken da hun talte i Trondheim i dag:

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært ti å tro at det å snakke samisk eller det å være same, var noe skambelagt, og måtte ties i hjel. Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag, sa statsministeren. 

Hun viste til at det de siste tiårene har vært et viktig formål med samepolitikken å rette opp de negative virkningene som kom av fornorskningspolitikken. Hun viste til at Sametinget, Sameloven og en egen grunnlovsbestemmelse er kommet på plass.

– Det er etablert flere viktige samiske institusjoner som alle har bidratt til å revitalisere samisk språk og samisk kultur, sa Solberg.

NTNU bidrar til å spre kunnskap om samenes historie gjennom flere arrangementer denne uka:

Kautokeino-opprøret

«Fra Kautokeino til Kalvskinnet» er et kammerspill om en samisk kvinneskjebne på Trondhjems Tugthus. NTNU Vitenskapsmuseet er vertskap. Forestillingen hadde premiere søndag 5. februar og vises i dag, tirsdag og onsdag denne uka klokka 18.00 i Lagrettsbygningen, Erling Skakkes gate 60.

Forestillingen handler om Elen Aslakdatter Skum som 18 år gammel gifter seg med sin Mathis Hætta i Kautokeino kirke.

Sammen med flere andre unge samer i menighetsgruppen «De Vakte» protesterer de mot de svensk-norske myndighetenes undertrykking av samene. I november 1852 deltar de i Kautokeino-opprøret, som var et oppgjør med maktpersonenes undertrykking. Opprøret førte til et blodig gisseldrama og tre av deltakerne ble dømt til døden.

Elens dødsstraff omgjøres til livslangt straffarbeid. Sammen med en gruppe andre kvinner sendes hun til Trondhjems Tugthus med livstidsdom.

Kvinnenes levekår

Kautokeino-oppprøret er også tema for NTNU kveld tirsdag 7. februar: «Opprørske samekvinner 1851-1852».

22 av opprørerne var samiske kvinner. Hvem var de? Hvordan levde de samiske kvinnene? Og hvorfor ble de med?

Foredragsholder Nellejet Zorgdrager har tatt doktorgrad på Kautokeino-opprøret, som også er utgitt på norsk med boktittel «De rettferdiges strid».

Arrangementet finner sted klokka 18.00 på Dokkhuset og er gratis. Joikeren Thomas Gælok vil stå for det kunstneriske.

Stiller ut samiske gjenstander

I anledning det samiske 100-årsjubileet «Tråante 2017» viser NTNU Vitenskapsmuseet unike sørsamiske gjenstander som ikke har vært utstilt i Trøndelag tidligere. Nye arkeologiske funn og nye forskningsmetoder viser samisk tilstedeværelse i Sør-Norge langt tidligere enn det som hittil har vært hevdet, skriver museet i en pressemelding.

Det første landsmøtet -utstilling

NTNU Gunnerusbiblioteket markerer også det samiske 100-årsjubileet med utstillingen Samenes første landsmøte i Trondheim, 1917. Utstillingen vil formidle betydningen av dette møtet, og vise hvilke aktører som var viktige for samepolitiske spørsmål og for møtet. Biblioteket ønsker å formidle landsmøtets betydning for bevisstheten om samiske interesser og levemåte i Norge, samt fortelle om datidas viktigste samepolitiske aktører. Blant annet kan publikum se den originale møteprotokollen fra landsmøtet.