Født eller blitt gründer?

Det finnes i dag flere kvinner enn menn med tanker om bedriftsetablering i det små. Likevel er 80 prosent av dem som blir gründerne, menn. Hva skjer fra ide til firma?

Risikovegring

- Kvinner vil gjerne være helt sikker før man kaster seg uti grundertilværelsen, sier prosjektleder for Kvinnovasjon Sør-Trøndelag, og selv grunder, Sølvi J. Dahlen Lauvsnes.

- Mange kvinner sikrer seg ved å ha en jobb ved siden av, mens menn kaster seg ut i det. Menn er også flinkere til å bruke de sosiale nettverkene sine. Kvinner vegrer seg, og er redde for å misbruke mennesker man kjenner.

Invitasjon til kvinnelige gründere

Kvinnovasjon er en del av regjeringens satsing på kvinnelige grundere her i landet. Innen 2013 skal 40 prosent av bedriftsskaperne være kvinner. I Sør-Trøndelag finnes et eget delprosjekt av Kvinnovasjon i samarbeid med NTNU og investeringsselskapet Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN).

Kvinnovasjon tilbyr opplæring i de praktiske ferdighetene som trengs for å kunne drive en bedrift. Prosjektet tilbyr faglige samlinger en gang i måneden, og mulighet for å treffe andre som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende.

Mandag lot 55 påmeldte kvinner på Dragvoll seg friste til å bli en del av Kvinnovasjons rådgivings- og mentornettverk.

- Noe av det viktigste vi kan gjøre her, er å bygge opp og synliggjøre kvinner i gründerposisjoner, mener hun.

Ulike grunderegenskaper

Leiv Erichssson Nyskaping (LEN) er neste stopp på veien mot å bli selvstendig næringsdrivende. LEN har utspring fra NTNU og Sintef og forvalter rundt 160 millioner i investeringskapital i små og større oppstartsbedrifter. LEN har 13 års erfaring med rådgiving og oppfølging av bedriftsetablerere, og har lært seg at kvinnelige og mannlige gründere har ulike egenskaper.

- Vi har brukt NTNUs ”Humanister i praksis” til å finne ut av forskjeller hva gjelder grunderegenskaper mellom menn og kvinner. Menn er veldig resultatorientert og trygge, og har en utpreget rasjonell tilnæring til oppgavene. Da velger vi å jobbe med å utvikle selve produktet. Vi jobber med kvinnelige gründere på et mer personlig plan, med å utvikle trygghet og selvtillit i rollen.

Humanister i praksis intervjuet rundt 200 kvinner og 200 menn med en bedrift i magen. Utvalgene uttrykte veldig klare forskjeller i hvilke forventninger og hvilke behov de mente å ha for å lykkes. Nyskapingsselskapet på Brattøra har tradisjonelt jobbet mye med teknologi, hvor det meste av fokuset er på produktet. Andre typer ideer kan kreve mer av personlige egenskaper enn ren produktutvikling, i følge Andreas Putz.

- Gründerånd likelig fordelt

I den grad man kan snakke om en gründerånd, er den temmelig likt fordelt mellom kjønnene, mener Putz. Han opplever at kvinner har en høyere terskel for å kaste seg ut på en gründertilværelse med en viss fallhøyde, økonomisk, om forretningsplanen ikke skulle holde mål.

- Problemet for kvinnene er at mange aldri kommer så langt som til oss. Det er derfor vi har et 80-20 fordeling i Norge mellom kjønnene. Kompetansen er uansett den samme. Forskjellen er kravene man legger på seg selv, og dét å våge, sier Putz.

- Vi forsøker å rasjonalisere risikoen, plukke den fra hverandre, og gjøre den forutsigbar. Man skal ikke miste respekten for risiko, men heller gjøre seg kjent med den.