Frustrert over lærlinge-kutt

NTNU-trykk er Midt-Norges beste lærebedrift for mediegrafikere, og helt avhengig av lærlingenes arbeidskraft.

På grunn av litt spesielle omstendigheter, har hele tre lærlinger avlagt svenneprøve ved NTNU-trykk i år. Den siste så sent som torsdag i forrige uke. Samtlige fikk toppkarakteren ”Bestått Meget Godt”. Det er det bare seks-syv lærlinger har oppnådd i hele regionen de siste 20 årene, i følge grafiker Karin Wold-Bergsmyr ved NTNU-trykk.

Kontra før kontraktsignering

Driftsleder Leif Lambine er svært stolt over det lærlingene har oppnådd, men det uventede varselet om at trykkeriet ikke får ta inn nye lærlinger i år er et kraftig skår i gleden.

- Vi har hatt én eller to lærlinger hvert år de siste 15-20 årene, og trodde nærmest at det var blitt sedvane, sier Lambine.

Sjefen på NTNU-trykk var i ferd med å skrive kontrakt med to nye lærlinger, da beskjeden kom tidlig i mars: Etterspørselen etter lærlinger har vært særdeles stor i år. Kvoten var fylt opp, og andre avdelinger hadde fått lærlingeplassene.

NTNU-trykk, som er tilsluttet Opplæringskontoret for teknologifag (Otek), fikk beskjed om at de gjerne må ta inn lærlinger allikevel. Lønnskostnadene må de imidlertid dekke inn via eget budsjett.

- Det har vi ikke mulighet til. Det vi tjener inn her, går til å dekke inn lønnen til egne ansatte. Vi er også helt avhengig av arbeidskraften lærlingene gir. De deltar i hele produksjonsprosessen, sier Lambine.

Best i Midt-Norge

NTNU-trykk er én av bare fire lærlingebedrifter for mediegrafikere i hele Midt-Norge, og blir sett på som den beste lærebedriften både av opplæringskontoret og Prøvenemnda i Trøndelag.

Trykkeriet har et budsjett på 9-10 millioner kroner i året, og ligger i hard konkurranse med blant andre Tapir Uttrykk as. Deres eneste lærling går inn i sitt siste læreår til høsten, og vil være borte i en lengre periode frem mot jul.

- Vi merker at arbeidsbelastningen øker, straks noen er vekk, sier Karin Wold-Bergsmyr.

Svikt i kommunikasjonen

Lambine mener hele saken handler om dårlig informasjon, og dårlig kommunikasjon.

- Om vi bare hadde fått varsel om at det ville bli begrensninger tidligere i vinter, så kunne vi innstilt oss på det, sier Lambine.

Personalavdelingen møter NTNU-trykks protester med at de i flere år har fått muligheten til å ta inn mange flere lærlinger enn andre enheter.

- Jo da, men dette er jo en samfunnsoppgave. Vi gjør jo en samfunnsnyttig jobb her også, sier Lambine, som forteller at de to ungdommene som først fikk ja og deretter kontrabeskjed, ble temmelig fortvilet.

Fag i fare

19. april i år sendte daglig leder Per Oddvar Sæther i Otek brev, der han oppfordret NTNU-ledelsen til å snu.

- Mediegrafikerfaget har hatt en dramatisk nedgang når det gjelder rekruttering. For fem år siden var det 20 lærlinger. Nå er vi nede i seks-syv, sier Sæther, som ikke har fått svar på henvendelsen sin.

Han sier NTNU har vært gode og stabile på å ta inn lærlinger, men går nå i forbønn for mediegrafikerfaget. Det er et lite fag, som er inne i en urovekkende utvikling. Når lærlingeplasser forsvinner, går søkningen ned, og faget forsvinner.

- Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft blir borte, bedriftene må basere seg på ufaglærte, og fagstatusen forsvinner, påpeker Oteks leder.

Uvanlig stor lærlinge-interesse

I følge NTNUs personalsjef Arne Kr. Hestnes har interessen for å ta inn lærlinger fordoblet seg i 2010 i forhold til tidligere.

- Interessen har langt oversteget antallet plasser. Fordelingen er gjort etter en helhetsvurdering og skjønn. Det betyr at noen har fått lærling, og andre ikke, sier Hestnes.

Lærlingeordningen administreres via personalavdelingen. Budsjettet på halvannen million kroner finansierer rundt 14 lærlingeplasser årlig. Siden det er et toårig løp, er det til en hver tid nærmere 30 personer som er underveis mot fagbrev rundt om i verksteder og avdelinger på NTNU.

I følge Hestnes har NTNU-trykk i alle år blitt generøst behandlet og hatt mange lærlinger. Så lenge etterspørselen har vært lav, har ikke dette vært noe problem. I år har det vært kamp om beinet.

Kan ikke lønne selv

To avdelinger har kommet til avtale om å ta inn lærlinger og lønne dem via eget budsjett ut året. Over nyttår går de over på det sentrale budsjettet. NTNU-trykk har ikke slik avtale. Årsaken r at de har gitt uttrykk for at de ikke kan prioritere en slik kostnad, i følge Hestnes.

Lønnskostnaden det er snakk om, er nærmere 50 000 kroner for høstsemesteret. I tillegg kommer opplæringen som båndlegger personalressurser.

- Avdelingen hevder de ikke har råd til dette?

- Lærlinger er usedvanlig billig arbeidskraft, spesielt det første halvåret, sier Hestnes, men legger til at det første semesteret selvsagt er preget av mye opplæring og innsats fra arbeidsgiverens side.

-Kan ikke kjøre solo

- NTNU-trykk hevder det har vært dårlig kommunikasjon og lite informasjon om den spesielle situasjonen i år. De handlet etter sedvane og måtte avvise to lærlinger de allerede hadde lovet plass?

- De har fått samme informasjon som alle andre. Jeg kan forstå at de nærmest gikk ut fra at de ville få i år også. Men uansett: De vet like godt som oss at de ikke har beslutningsmyndighet på dette. De er nødt til å samarbeide, og kan ikke kjøre en prosess på egen kjøl uten å ha forhørt seg med oss som har ansvaret for dette budsjettet, sier NTNUs personalsjef Arne Kr. Hestnes.