Bildet er tatt ytterst på Fosenkaia. To gutter er på kaia og fisker, med hver sin blikkboks og fiskesnøre. En står stødig med sine solide sko og den andre sitter på et fortøyningsfeste. I bakgrunnen ser vi det åpne salgsskuret i Ravnkloa, foran Thaulowbrygga. Til høyre i bakgrunnen ser vi brua som gikk over til Rørosbanens område, fra ytterst på St. Olafs kai.Ukjent/NTNU UB, 1928
Portrett av 12 år gamle Gyda Wimpelmann. Fototeknikken er ambrotypi.Hans Krum/NTNU UB, 1863
- Det har vært en lang vei å gå, men nå er vi endelig der, sa direktør Lisbeth Tangen ved NTNU Universitetsbiblioteket da den nye tjenesten gunnerus.no ble offisielt åpnet denne uken.
Der er over 100 000 historiske bilder og dokumenter offentliggjort og lett søkbare. Gunnerusbiblioteket ble startet i 1768 og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har verdifulle samlinger av blant annet manuskripter, sjeldne bøker, kart og privatarkiv. Et eksempel er Bjørnstjerne Bjørnsons manuskript til «Ja, vi elsker». I tillegg har Dorabiblioteket også privatarkiv med universitets- og vitenskapshistorie, og rommer NTNUs historiske bildesamling.
Bildene var også tidligere tilgjengelige på nett, men det var ikke lett å finne fram med den gamle løsningen. Nå er også stadig mer materiale tilgjengelig.
- Formidling er et av NTNUs satsingsområder, og vi følger opp ved å gjøre våre skjulte skatter tilgjengelige. Gunnerusbiblioteket inneholder en svært rik kulturarv, sa Tangen under åpningen.
Likevel er det mye arbeid igjen, for omfanget av samlingene er enormt. Faktisk så enormt at ingen kan tallfeste verken hvor mye det er eller hvor lang tid det vil ta å få digitalisert alt. Prosjektleder Nils Kristian Eikeland anslår overfor UA at det er snakk om én million bilder, men samlingene inneholder så mye mer.
- Det er mye arbeid som gjenstår. Ikke vet jeg om vi noen gang vil bli ferdig, sa Tangen under åpningen.
- VI har alltid visst at vi har masse fantastisk innhold. Endelig har vi en god måte å la folk finne fram i det, sier Eikeland.
Han mener det er veldig inspirerende for dem som jobber med digitaliseringen å se at materialet med en gang kommer ut til publikum. Nettsiden har vært "på lufta" en ukes tid, og Eikeland forteller at de allerede har fått flere henvendelser fra folk som ikke har visst om dem fra før, men som har funnet tjenesten via Google-søk.
- Det er folk som venter på alt som kommer ut, og sida kommer til å bli bedre og bedre jo mer vi får lagt ut, sier han.
original
Teknologi fra CERN
Den tekniske løsningen bak gunnerus.no er laget av det trondheimsbaserte selskapet TIND. Blant annet har de sørget for at de høyoppløselige bildene lastes inn svært raskt, samt at URL-ene aldri skal endres. Zoomer man inn på et bilde og kopierer lenken vil mottakeren komme til nøyaktig samme utsnitt. Geolokalisering er også en del av teknologien. Her er tanken at man skal kunne oppdage skatter fra arkivet ut ifra geografisk plassering. TIND er en spin-off fra CERN og benytter teknologi utviklet derifra.
Spesialsamlingene består blant annet av store arkiver som er donert av privatpersoner. Blant annet boksamleren Thorvald Boeck. Dette inkluderer store mengder manuskripter og brev. Her er også en rekke av Henrik Ibsens private brev.
- Vitenskapsakademiet har fungert her siden 1760, og var lenge det eneste i sitt slag i landet. Derfor er mange av de eldre samlingene donert hit, sier seksjonssjef Stein Olle Johansen ved NTNUs seksjon for kultur- og vitenskapshistorie.
Som UA tidligere har skrevet om er daguerreotypiene blant de største skattene i bildearkivet. Dagen da teknikken ble offentliggjort i 1839, blir av mange regnet som fotografiets fødsel. Det er den første utbredte formen for fotografi og var hovedsakelig i bruk frem til 1860-tallet.
Bilder fra arkivet blir brukt på mange forskjellige måter. De er svært viktige for slektsforskere, men en god del henvendelser kommer også fra forlag og forfattere som vil bruke bilder i bøker. I tillegg brukes de til utsmykning, men det kan være svært spennende og interessant for hvem som helst å søke opp kjente adresser og personer, og dermed få et innblikk i fordums tid.
original
Saltpapir som viser portrett av tannlegen Jahn Emil Louis. Later som han trekker en tann for en pasient mens en assistent holder pasientens hode. Johan Rostad/NTNU UB, 1856
Fakta
Fakta om spesialsamlingene
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.
Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til “Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang” er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.
Kilde: NTNU UB
Saltpapir som viser portrett av tannlegen Jahn Emil Louis. Later som han trekker en tann for en pasient mens en assistent holder pasientens hode. Johan Rostad/NTNU UB, 1856
Fakta
Fakta om spesialsamlingene
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.
Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til “Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang” er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.
Kilde: NTNU UB
Bildet viser aviskiosken som sto ved østenden av Bakke bru. Foran kiosken, avisgutter som selger avisa Nidaros. I bakgrunnen, bryggene i Kjøpmannsgata og toppen av Vår Frue kirkes tårn.Hilfling-Rasmussen/NTNU UB, 1913