Hovedbygget gir hodebry

- Akkurat nå har vi sagt at vi tar en pust i bakken. Vi må tenke helhetlig, og nå har vi behov for mer klarhet i hvordan vi skal gripe an dette.

Prekære behov

Det sier NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen, som har ansvaret for å lose den kompliserte prosessen i havn. Penger er også en viktig faktor. I år er det satt av nærmere 15 millioner kroner for å løse de mest prekære behovene for å bedre situasjonen for de rundt 240 arbeidsplassene i bygget.

Dersom de nyeste visjonene for bygget skal realiseres, blir prislappen en helt annen i følge Arntsen. Hensynene som nå avveies, gjelder både på kort og lang sikt.

- På kort sikt må vi se dette i et HMS-perspektiv. Det handler om trangboddhet, brannsikringskrav og ventilasjon. Dette har vi full oppmerksomhet på nå, sier han.

Vil vitalisere bygget

På lang sikt handler det om en vitalisering av Hovedbygget. Ønsket er at signalbygget skal fremstå i all sin ærverdighet på utsiden. Samtidig skal det være levende, åpent og med et innhold som passer til det NTNU ønsker å være: En moderne, pulserende og fremtidsrettet organisasjon.

Hva slags funksjon det ender opp med, må sees i sammenheng med campusplanen til NTNU. Utredningen med hvilket konsept som anbefales, overleveres Kunnskapsdepartementet før nyttår.

- I løpet av høsten vet vi mer om mulige langsiktige scenarier. Da vil vi også få mer klarhet i hva slags ambisjonsnivå vi skal ha – og hva dette skal koste totalt sett. Alt dette henger sammen, sier Arntsen.

Gått flere runder

Arbeidet startet i 2011, da som en kabal med plasseringsløsninger for rektors staber og enhetene i Hovedbygningen. Året etter ble «Hovedbyggprosjektet 2012» satt i gang, for å sette i verk løsninger. Dette arbeidet endte med behov for ny gjennomgang og vurderinger av hvilke enheter som skal sitte i bygget. Da saken havnet hos rektoratet i vinter, endte det etter hvert med en ny bestilling:

«Hovedbygget skal være et symbolbygg for NTNU, ærverdig på utsiden, moderne på innsiden. Et utstillingsvindu som gjenspeiler NTNUs virksomhet og satsing på innovasjon, med arbeidsplasser som understøtter kreative prosesser, samarbeid og kompetansedeling. (…) Et levende bygg med aktivitet både dagtid og kveldstid, hvor avdelingene og seksjonene som bidrar til aktivitet og levendegjøring skal samles».

Kabal på is

Rett før sommeren ble det sendt ut et notat til rektoratet, med tre hovedalternativer for Fellesadministrasjonens fremtidige plassering i Hovedbygget og på Gløshaugen.

Dette er en omfattende kabal, som forutsetter flytting av minimum fem, maksimalt elleve enheter. Disse er fordelt på Hovedbygget, Gamle Kjemi, Geologibygget, Hovedbygningen, Internasjonal seksjon, Realfagsbygget og NTNU Videre.

Nå er denne skissen lagt på is, inntil videre. Visjonene og ønskene for Hovedbygningen er løftet inn i Visjonsprosjektet, som skal ivareta utviklingen av campus i et 30-50 årig perspektiv. Visjonsgruppen jobber med dette, jobber parallellt med gruppen som skal levere Konseptutvalgutredningen om NTNUs framtidige campusløsning.

Sterke føringer

Hovedbygget er et gammelt, komplisert bygg, med sterke begrensninger på hva som kan gjøres. Riksantikvaren legger også sterke føringer på NTNU. Frank Arntsen, håper de er kommet nærmere noen svar i god tid før jul.

- Kan dette ende med at det ikke skjer noe som helst?

- Jeg kan ikke svare på det. Mange gode intensjoner er i omløp, men vi må ta en realitetsvurdering. Vi må sikre at de som jobber i bygget har gode arbeidsforhold. Det må løses på kort sikt.

Arntsen sier han har stor forståelse for at folk er frustrert over at prosessen trekker ut i tid.

-Jeg skulle ønske dette kunne gått raskere, men det er en del komplikasjoner fordi bygget er slik det er, sier han.