Han er menneskets beste venn og trener hardt på å redde liv. I vinter flyttet han fra tysk til norsk akademia, men høy IQ, sympatisk framferd og et liv i det godes tjeneste var ikke nok: Redningshunden Summit kommer ikke inn på NTNU.
Prinsippfast - Hvis vi rundt på fakultetene skulle definere egne regler blir det anarki, og det tar vi ikke sjansen på. NTNU er nødt til å ha en felles holdning, sier direktør Erik Lund ved IVT-fakultetet.Sølvi W. Normannsen
Nese for å redde liv.Sølvi W. Normannsen
Hundens herre, stipendiat Markus Foerst, fortviler. Tilværelsen som forsker og redningshundfører i Trondheim ble ikke som han hadde håpet, da de to flyttet fra Stuttgart ved nyttår.
Årsaken er NTNUs absolutte regler om at det kun er førerhunder som får sette labbene i universitetets lokaler. Noe unntak for blivende redningshunder som Summit, som har behov for tett og nær kontakt med mennesker, finnes ikke. Den skarpe holdningen begrunnes med hensynet til folk med allergiplager.
Tilbyr å vaske selv
- Det hjelper ikke at kontoret mitt er i en del av et bygg der det er begrenset med folk som har adgang. Det er ingen studenter her. Alle i min avdeling synes det er greit at Summit er med på kontoret, sier Markus Foerst, som tar doktorgrad ved Institutt for vann- og miljøteknikk.
Han hadde klarert Summits opphold på kontoret med overordnede og kolleger før han kom i januar. Etter hvert kom det innvendinger fra renholdspersonalet, som fikk hundehår i moppene. Hundeieren tilbød seg straks å vaske kontoret sitt selv.
- Firkantet av Drift
Instituttleder Geir Walsø slår nå ring rundt Markus og hans pelskledde kompanjong. Walsø har kommet kommet med en sterk anbefaling om at IVT-fakultetet innvilger Foersts søknad om å få ha Summit med på kontoret.
- Dette er et meget spesielt tilfelle. Det vil ikke skape noen presedens for allminnelig hundehold i kontorene ved NTNU. Driftseksjonen forvalter regelverket unødig firkantet, mener instituttlederen
Trenger masse kontakt
Som redningshund under opplæring, mener hundefører Markus Foerst at Summit trenger masse sosial og positiv kontakt med mennesker. Han bør overlates minst mulig til seg selv. Generelt bør ikke hunder være alene lenger enn 6-7 timer av gangen. Går det lenger tid, mener Foerst det er sjanse for at hunden ikke utvikler seg optimalt som redningshund. De to trener ukentlig 12-15 timer søk og redning, i tillegg til vanlige mosjonsturer.
I villrede
Ved Universität Hohenheim i Tyskland, var den brune og hvite Boarder Collien adgangsklarert. Nå bor de to på Stavset på Byåsen. Skal han ha hunden der på dagtid, må han dra fra jobben og blir mindre fleksibel om noe skulle dukke opp. Inntil videre ligger Summit i bilen. Ingen god løsning over tid, mener stipendiaten. Da vil han i tilfelle trenge en parkeringsplass med skygge hele dagen.
Positiv -i utgangspunktet
Direktør Erik Lund ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier til UA han gikk inn i saken med en positiv holdning på grunn av det spesielle forholdet mellom hund og eier.
- Vi var åpne for en løsning i dette tilfellet, men da tommelen ble vendt så tydelig ned ved Driftsavdelingen fant vi det ikke riktig å overprøve det, sier Lund.
Håper på løsning
Slik det ser ut nå, går situasjonen ut over både forskningsarbeidet og teamets utdannelse som redningsekvipasje. Foerst har ikke gitt opp håpet om å finne en løsning, men riktig hva, vet han ikke.
- Denne hunden skal ut i et viktig samfunnsoppdrag. Hvorfor kan man ikke se på det med velvilje? spør instituttleder Geir Walsø - og fortsetter:
- Hvorfor kan ikke bestemmelsen tas lokalt? Markus tar renholdet, alle her støtter ham. Hvorfor må man praktisere regler uten unntak?
Ikke likestilt
Driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist kjøper ikke Foersts argument om at en redningshund bør likestilles med en blindehund, fordi også den utfører et viktig samfunnsoppdrag.
- Hvorfor er det ikke mulig å vurdere realitetene i et enkelttilfelle og gjøre ett unntak?
- Det er akkurat det vi har gjort. Foreningen Norske Redningshunder bekrefter at de færreste redningshundførerne har anledning til å ha hund på arbeidsplassen. Saken er på gyngende grunn, gjør vi unntak undergraver vi våre egne regler.
- Ingen som jobber nært Foerst har noe i mot at han har hunden, ledelsen taler hans sak og han har tilbudt seg å vaske kontoret selv?
- Det spiller ingen rolle. Det kan komme folk utenfra med allergier, eller det kan være folk fra renhold eller drift med slike plager, som skal gjøre en jobb der.
Bruker fornuft
- Er det noen reell grunn til å anta at et unntak gir en kø av NTNU-folk som ønsker å ta med seg redningshunder på jobb?
- Jeg tror ikke det blir noen kø, men listen for å gi unntak skal ligge høyt. Vi kjører ikke etter reglene for moro skyld, vi prøver å bruke fornuft.
- Det er flere ved Foersts institutt, inkludert instituttleder, som synes dere forvalter regelverket på en svært firkantet måte?
- Vi registrerer det, men i dette tilfellet står vi på beslutningen vi har tatt, sier driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist.