I 50 år har han undervist. Fredag holdt Steinar Supphellen sin siste forelesning

Det er fredag og klokka nærmer seg 11.50. Om ti minutter skal 77 år gamle Steinar Supphellen avslutte det som blir hans siste forelesning.

Utenfor auditorium D1 på Dragvoll står kollegene Birgitta Wentzel og John Kwadwo Osei-Tutu. De ser på klokka. Wentzel bærer en blomsterbukett og Osei-Tutu har et ark med avskjedsord i handa.

Nå er han jubellærer

Der er klokka 11.50. De åpner døra forsiktig og tusler stille inn i auditoriet. Om lag 100 studenter fyller radene. Noen skriver notater på papir, andre på PC. De lytter konsentrert til mannen som står foran dem og snakker.

«Mot 1814» står det på lerretet bak foreleseren. Steinar Supphellen er godt i gang med å snakke om hvor viktig det var for Norge å få et eget bankvesen og universitet da landet var underlagt Danmark.

Han går omkring mens han snakker, han gestikulerer og peker mot stikkordene på lerretet. Språket er muntlig og begripelig.

I 50 år har han holdt på slik. Det gjør at han etter gammel skikk fra 1700-tallet nå kan kalles for jubellærer. Karrieren som underviser startet med et lærervikariat ved Lærerhøgskolen i Trondheim i 1967. Professoren forsker på norsk og europeisk historie i perioden fra 1500 til 1800, og med mest fokus på 1700 til 1814. I 2004 mottok han Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke.

Disputerte i 1979

Der er klokka nesten 12.00. Programleder for historieprogrammene, John Kwadwo Osei-Tutu går med målbevisste skritt ned trappa. Nå begynner studentene å forstå at noe er i gjære. Og det gjør nok foreleseren selv også.

- I 50 år har du undervist, det gjør deg til en jubellærer, sier Osei-Tutu og vender seg mot studenene:

- Hvor mange av dere er 50 år?

Studentene ler. Ingen melder seg.

- Det er rart at det er 50 år siden jeg kom hit til bruket. I akkurat dette auditoriet stod jeg for første gang høsten 1978, og jeg var den første som disputerte her våren 1979, forteller Supphellen.

Henvendt mot studentene forteller han at han har likt å undervise og at historiefaget er et fint fag å studere:

- Kos dere med faget, jobb med saken, lykke til, sier den sindige sogningen til dem.

- Han bruker tavla

En av studentene skynder seg å huke fatt i Supphellen. Hun vil ha ham til å signere ei bok.

- Hvordan synes du Steinar Supphellen har vært som foreleser?

- Helt fantastisk. Han skriver på tavla i stedet for å bruke PC. Da lærer vi mye bedre, sier Dina Haugen som går førsteåret på bachelorprogrammet.

UA spør den populære foreleseren om hva han synes om dagens studenter?

- De sitter kanskje vel mye stille og bare hører på. Det hadde vært fint med flere spørsmål, men det er ikke så lett når auditoriet er så stort. Og litt min feil er det også siden jeg prater som en foss, sier han.

Best synes han det var å undervise på slutten av 60-tallet fram til cirka 1980. Da var det rom for å holde forelesninger først og så samles i grupper etterpå, for å studere kilder og fordype seg mer i stoffet.

Vil forske videre

Selv om Supphellens femtiårige forelesningsrekke nå er slutt, vil han være å se på Dragvoll fortsatt. Han vil fortsette å forske, slik som han også gjorde da han ble pensjonist for 8 år siden.

- NTNU burde utnytte mye bedre den ressursen som vi pensjonistene er. Vi sitter på mye kunnskap. Systemet burde være mer fleksibelt, sier han.

Barnebarna har også hørt på bestefars siste forelesning. Før han forsvinner for å spise lunsj med dem, skynder han seg å si:

- Jeg har trivdes veldig godt her på universitetet og når studentene trives blir jeg ekstra glad.