Ingen landing i sikte for flybruken

Før en reise foretas skal det vurderes nøye om reisen kan erstattes med telefonmøter, videokonferanse, etc.

(NTNUs reisepolicy).

Benker seg foran flatskjermene hver måned

Mali Mærk er koordinator for det NTNU-ledede Senter for fornybar energi (SFFE). En til to ganger i måneden booker hun inn møter på videokonferanserommet på Gløshaugen. Forskerne setter seg ned foran kameraene og flatskjermene for å møte sine samarbeidspartnere på den andre enden av de fiberoptiske kablene på Kjeller og ved Universitetet i Oslo.

Senteret har ingen offisiell policy på det, men ledergruppen for SFFE er likevel blitt enige om at fysiske sammenkomster utmerket godt kan begrenses til et eller to ganger i året. Behovet for å samsnakkes med partnerne i Oslo-området er imidlertid langt større enn det.

Derfor booker de videorommet ca. 15 ganger i året. Det kan være opp til åtte personer som deltar på hvert møte. Til sammen utgjør dette mange kilo «spart» CO2, og mange tusen kroner spart for forskningssenterets drift.

- Dessuten er dette meget travle personer. Vi sparer en masse tid, sier Mærk.

Flybruken holder høyden

Flybruken ved NTNU ser ikke ut til å lande med det første.

UA har fulgt flybruken ved universitetet de siste fire årene. Hvert år stiger antall reiser. NTNU-ansatte foretok 23 484 flyreiser i fjor. De siste fire årene har flybruken steget med omkring 35 prosent, ifølge bestillinger gjort gjennom NTNUs reiseleverandør, VIA Egencia.

Gardemoen/Oslo utgjør en stor del av destinasjonene. Det dreier seg om dagsturer i forbindelse med relativt korte møter.

Det koster utvilsomt å befinne seg utenfor Sinsenkrysset: NTNU-ere fløy mer enn 8000 ganger til og fra Oslo.

NTNU har betydelig flere innenlands flyreiser enn de andre norske universitetene, skriver NTNU i innledningen til miljøambisjonene.

Kuttet ut mål om flyreduksjon

Det er nå syv år siden universitetet innførte miljøledelse som en egen satsing. Allerede i 2007 innførte NTNU sin egen reisepolicy for videokonferanser og flyreiser.

NTNU fikk utarbeidet et klimaregnskap - et carbon footprint – for tre år siden. Utslippsanalysene derfra skulle brukes til å definere kvantitative mål og lokal implementering av virkemidler.

Sa du klimanøytral?

Et forslag til klimamål ble framlagt for dekanmøtet: 20 prosent reduksjon av innenriks flyreiser innen 2020. Utenriks ble holdt utenfor, av hensyn til NTNUs strategiske mål om økt internasjonalisering. Universitetets ledelse så at det største potensialet for reduksjon innen CO2-tung transport lå på flyreiser.

Den endelige miljøambisjonen inneholdt ingen slik forpliktelse. I stedet er ambisjonen i dag «NTNU skal være en klimanøytral reisepolitikk ved tjenestereiser» og at «NTNU skal øke bruk av videokonferanser ved å være en pådriver blant ansatte og samarbeidspartnere.»

Mindre registrert bruk av videomøter

Bruken av videokonferanselokalene i regi av Multimediesenteret går ned, viser statistikken for 2012. Tre videosaler ble til sammen booket for 450 timer - en nedgang på 115 timer fra året før.

Noen enheter og institutter har egne storskjermer og konferanseutstyr. Bruken av personlige verktøy som Skype er blitt stadig mer utbredt. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om den totale bruken.

Mange tjenestereiser fordrer fysiske møter – ikke minst i forhold til utenlandske samarbeidspartnere. Ledelsen ved universitetet peker på at økningene skyldes at stadig flere ansatte bestiller gjennom reiseleverandør. Den peker også på at antall ansatte har økt.

Suksess på energiområdet…

Det går bedre med miljøarbeidet på andre, viktige områder, viser HMS’ årsrapport for 2012.

NTNUs Driftsavdelingen har hatt stor suksess med å knipe inn på energibruken til oppvarming. Smartere løsninger, som fjernovervåking, varmegjenvinnere og fjernvarme, har gikk store besparelsen, både for miljøet og på bunnlinjen til universitetet.

Transport er en av de største kildene for klimafarlige utslipp. Ett av NTNUs mål er å redusere behovet for transport, og er nedfelt i NTNUs overordnede strategi. Intern transport er en del av bildet. Her er det lyspunkter. Det er satt opp 31 ladestasjoner for el-bilder på campusene. Innomhus blir nesten all post fordelt ved hjelp av batteridrevne biler.

… Men en liten tilbakegang, totalt

I fjor gikk steg det totale energiforbruket med 5 Gwh. Temperaturkorrigert forbruk ble redusert med 1,2 Gwh.

Totalt gikk miljøbelastningen - omregnet i CO2-ekvivalenter - opp i løpet av fjoråret, sammenlignet med 2011.

Universitetet klarer å sortere nesten halvparten av det samlede avfallet på 2500 tonn i året. 43 tonn er karakterisert som "farlig avfall", med egne prosedyrer for håndtering. Noe av avfallet sendes til resirkulering. Blant annet ble det kastet 14,5 tonn datautstyr i fjor.