Sjefen for rehabilitering og vedlikehold: Eiendomssjef Lindis Burheim foran Kjemiblokk 3.Solveig Mikkelsen
En falmet skjønnhet får en ny vår: Kråkeslottet skal pusses opp.
Fram til og med 2016 skal det brukes om lag 150 millioner kroner på å få den nedslitte bygningen i utmerket stand igjen.
Opprinnelig skulle ombygginga starte i fjor, men oppstarten ble utsatt til slutten av 2014. NTNU-ledelsen mente prosjektet er så krevende økonomisk at den ønsket å vente enda et år, og i tillegg spre kostnadene over flere år.
Eiendomsavdelingen utredet også muligheten for å gjøre den gamle bygningen om til et lavenergibygg, også kalt passivhus. Men det lot seg ikke gjøre.
NTNU vil bruke 6 millioner kroner i år, 66 millioner neste år og 76 millioner kroner i 2016.
Kråkeslottet
Et annet bygg som omsider blir oppgradert, er Thingvallagården, mest kjent på folkemunne som «Kråkeslottet». Den tidligere så staselige villaen i Høyskolebakken har stått tom i årevis og gradvis forfalt. I år regner NTNU med å bruke 20 millioner kroner til å rehabilitere bygningen, som skal bli boliger for gjesteforskere.
Oppussinga som må til for å forvandle kråkeslottet til praktvilla igjen, er finansiert ved hjelp av boligsalg og bevilgninger fra NTNUs boliginnskuddsfond.
Styremøte om vedlikehold
I notatet « Vedlikehold og etterslep» gir eiendomssjef Lindis Burheim en oversikt over NTNUs største oppussings- og rehabiliteringsprosjekter i årene framover. Temaet er ført opp som en orienteringssak på NTNU-styrets møte onsdag.
Kjemibygg 3 blir den største utgiftsposten de første årene.
Mer generelt kan vi si at NTNU henger etter med vedlikeholdet av sine bygninger, men at tilstanden likevel ikke er så verst. Vedlikeholdsetterslepet skyldes at det i tidligere år ikke ble satt av nok midler til forebyggende vedlikehold.
Mye å ta igjen
Bygninger som for lengst skulle vært vedlikeholdt, er Kjemiblokk 5, Marinteknisk forskningssenter, Vitenskapsmuseet og Metallurgen. Rektor forutsetter at disse prosjektene blir finansiert utenfor NTNUs ordinære økonomiske ramme.
NTNU har et årlig vedlikeholdsbehov på 110 millioner kroner, og har satt av 140-150 millioner kroner til dette formålet. Men det som skyer til den blå himmelen er etterslepet. Regnestykket går ikke opp når NTNU både skal få bukt med dette, og samtidig drive forebyggende vedlikehold.
NTNUs målsetting er å få redusert etterslepet i løpet av 10 år.
Leter etter penger
For å finansiere dette, vurderer NTNU blant annet:
Selge eiendom som ikke har strategisk betydning for NTNU.
Økte leieinntekter eller reduksjon av leiekostnader ved arealeffektivisering.
Effektivisere bygningsdrifta slik at mer penger kan brukes til vedlikehold.
Flytte større rehabiliteringsprosjekter over på lista over prosjekter som må finansieres utenfor rammen.
Til det siste punktet: I notatet heter det at det ikke er unaturlig å finansiere flere av prosjektene utenfor rammen siden NTNUs eier for noen år siden hadde ansvaret for å bevilge nok penger til vedlikehold.
Moden, men i bra form
Bygningsmassen til NTNU er på ca 530 000 kvadratmeter. Gjennomsnittsalderen er på 42 år. En kartlegging i 2010 – 2012 viste at tilstanden til bygningene stort sett er bra. Bygningene ble vurdert ut fra tilstandsgrader fra 0 til 3. Kategorien 0 tilsvarer nybygg, mens 1 betyr svake symptomer på dårlig teknisk tilstand og 3 forteller at symptomene er kraftige.
NTNUs bygningsmasse fikk en gjennomsnittlige tilstandsgrad på 1,2. Ingen bygg havnet i kategori 3. Forutsetningene for undersøkelsen var at vedlikehold må til når tilstandsgraden er dårligere enn 1.
