Kontor er mer enn pris og areal

Det er en av konklusjonene i masteroppgaven til Marie Tranaas Skjærvik. I august leverte hun oppgaven “Morgendagens universitet “in the making”: Mellom tradisjon og effektivitet? En studie av “internhusleieprosjektet” ved NTNU.” Tranaas Skjærvik var tilknyttet Studier av kunnskap, teknologi og samfunn.

I masteroppgaven beskriver hun møtet mellom en vitenskapsinstitusjon med lange tradisjoner og et mer “moderne” forvaltningssystem. På den ene sida har vi de vitenskapelig ansatte, som jobber med forskning, undervisning og formidling av kunnskap. De skal leve med internhusleie. På den andre sida finner man de “moderne” kunnskapsarbeiderne, som er satt til å effektivisere universitetet. De er inspirert av markedstenkninga til New Public Management og skal iverksette reformen.

Mangler kunnskap

- Mangelen på innsikt i hvordan vitenskapelig ansatte bruker kontorene kan by på problemer når prosjektet med internhusleie skal innføres, sier Marie Tranaas Skjærvik.

- Maries masteroppgave viser at hvis administrasjonen bruker mer tid på å sette seg inn i de ulike kontorkulturene så kan den få flere verktøy og mer tilslutning til reformen, sier Nora Levold og Margrethe Aune ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. De var masterstudentens veiledere.

- Prosjektgruppa har stor forståelse for problemene med lab-ene, og at det legges til rette for gode laboratoriefasiliteter. Det er selvsagt bra. Men når de lager en normeringsmodell, der alle ansatte skal ha like stort kontor uansett om de er vitenskapelig eller administrativt ansatt, så overser man dem som har kontoret som sitt laboratorium. Da kan denne prosessen møte motstand, sier de to veilederne.

Et hjem nr to

For å finne ut hva kontoret betyr for vitenskapelig ansatte, dybdeintervjuet Tranaas Skjærvik fire informanter. "Are", "Bjørn", "Grethe" og "Kristin" er anonymisert, jobber ved HF og SVT på Dragvoll, og har egne kontor.

For disse fire professorene betyr kontoret svært mye. De har behov for konsentrasjon, ro og stillhet når de skal forske. Og kontoret er et skjermet sted hvor de kan lukke døra og være fri for forstyrrelser. Her er det mulig å fordype seg faglig og “ha tid til å tenke for å tenke”.

Eller som "Grethe" sier det:

"Du blir jo observert i en undervisningssituasjon, det er alt fra hva du har på deg, hvordan du ser ut på håret, til hva du sier for noe, og hvordan du skriver på tavla hvis du gjør det. Så da er det godt å kunne gå på kontoret etterpå og slenge føttene på bordet og [latter] ja, det er ingen som observerer deg da."

For informantene var også bøkene på kontoret svært viktig. Alle har to eller flere vegger med bokhyller, noen av dem med bøker fra gulv til tak. De fortalte at de hele tida brukte bøkene aktivt i arbeidet. Dette var en forutsetning, mente de, for å kunne arbeide med forskning og undervisning. Bøkene var det viktigste argumentet for å jobbe på kontoret i stedet for hjemmefra.

Trist og trasig

Hvordan så informantene på at de kanskje må flytte kontor når internhusleie blir innført?

"Kristin" tror sjøl hun blir en av dem som får nytt kontor. Trist og trasig, sier hun om det:

“Det er jo et rom du har ‘kledd’ inn med din egen identitet. Dette er sikkert i varierende grad hos ansatte, men jeg tror ikke jeg er alene om å ha den formen for følelse, og det er også antageligvis et uttrykk for at jeg i bunn og grunn trives med det jeg holder på med."

Lei av reformer

I masteroppgaven spør Tranaas Skjærvik: Har prosjektgruppa greid å kommunisere med brukerne, formidle hva ordninga går ut på og hva som er fordelen med den?

De fire informantene framstår som resignert, lei av markedstenkning og av alle universitetsreformene de siste årene.

Slik ser "Kristin" på reformen:

"Jeg regner dette her, sammen med alt annet som har skjedd på NTNU, som en bevegelse mot det dårligere, så det er bare å ta imot. Denne senkningen av kvaliteten er i bunn og grunn refrenget, så det er jeg forberedt på."

" Denne typen beslutninger er toppstyrt ved NTNU, brukerne tas ikke med på råd og de fleste vitenskapelig ansatte på Dragvoll har ikke engang hørt om reformen", var andre innvendinger fra de fire intervjuobjektene. De tvilte dessuten på at formålet med internhusleie – det å synliggjøre at areal koster penger og utnytte plassen bedre – ville gjøre at behovet for plass forsvant.

Gjort umyndig

- Dagens styringssystem med sentraliserte beslutninger og mange nye administrative krav og system, gjør at informantene føler seg umyndiggjort, sier Tranaas Skjærvik. - De føler at de ikke har noen innflytelse over beslutninger som vil berøre dem.

Kontorets rolle

- Dette vil nok fort kunne oppfattes som en toppstyrt prosess, sjøl om hensikten helt sikkert ikke er det, sier Nora Levold og Margrethe Aune.

- Hva om prosjektgruppa hadde foretatt en studie av "kontorkulturer", eller gjennomført en surveyundersøkelse om dette på forhånd? Da kunne de kanskje i større grad vist at de kjenner til organisasjonen og kontorets betydning for de ansatte.