Krever strakstiltak for eiendomsmassen

- Det viktigste Riksrevisjonens rapport avdekker, er mangelen på et system for oppfølging av vedlikehold for denne bygningsmassen. Det er noe som statsråden umiddelbart bør ta fatt i.

Det mener Høyres Svein Harberg i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. I Stortingets spørretime i dag ber han Kristin Halvorsen gjøre strakstiltak i forhold til vedlikeholdsetterslepet.

Systemmangler

Universitetene og høyskolene forvalter store formuer på vegne av det offentlige. Mange bygninger med stor kulturhistorisk verdi, understreker Harberg.

Institusjonene har ikke vært flinke til å kommunisere det store vedlikeholdsetterslepet. Signaler fra sektoren til Stortinget har ofte gått på enkeltbygg, når institusjonene trenger penger til et bestemt prosjekt.

- Det understreker kanskje manglene ved systemet, mener Harberg.

Bedre vedlikehold under Statsbygg

Statsbygg forvalter eiendom – også innenfor UH-sektoren. Riksrevisjonens gjennomgang viser en langt lavere andel problembygg under den profesjonelle eiendomsforvalteren Statsbygg enn under forvaltningen til institusjonene selv. Harberg vil ikke konkludere på hvorvidt Statsbygg bør overta mer av eiendomsmassen som i dag er forvaltet av universitetenes selv. Å være leietaker hos Statsbygg kan være dyrt, men bra, mener han.

Bygninger taper seg i verdi

Riksrevisjonen la forrige tirsdag fram en nedslående rapport for Stortinget. Økt bruk av midler til vedlikehold går på bekostning av kjernevirksomheten ved universitetene. Dette bekrefter NTNU, i tillegg til Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo.

74 prosent av de statlige høyskolenes bygninger har symptomer på dårlig teknisk tilstand. Det samme gjelder for 40 prosent av bygningene som universitetene forvalter.

Deler av bygningsmassen i UH-sektoren har så dårlig teknisk standard, at byggene har problemer med å holde seg til lover og forskrifter.

- Dette er en stor utfordring for utdanningsinstitusjoner som forvalter egne bygg, og det har i perioden 2007-2011 heller ikke vært investert nok i bygningsmassen til å opprettholde dens verdi, sier Riksrevisor Jørgen Kosmo i en pressemelding.

Med dagens nivå på vedlikeholds investeringer vil institusjonene få store problemer med å ta igjen etterslepet.

Bygninger i UH-sektoren som er drevet av Statsbygg, har en langt bedre teknisk standard. Bare 14 prosent av bygningsmassen under Statsbygg er i dårlig forfatning.

– Utdanningsinstitusjoner som forvalter egne bygg bør utforme sine internhusleieordninger slik at de også i større grad gir økonomisk dekning for vedlikehold, sier Kosmo.

En milliard i etterslep på NTNU

NTNU vil helst være herre i eget hus, og ser ikke for seg å bli leietaker hos Statsbygg eller andre profesjonelle eiendomsforvaltere.

Etterslepet på vedlikehold er betydelig hos alle de tre største universitetene, viste UAs gjennomgang fra i høst. Etterslepet på campus Gløshaugen og Dragvoll er per i dag på nær en milliard kroner, og det stiger. Den nyere bygningsmassen på Øya er i god stand, det er også de nyere delene av Dragvoll. Hovedbygningen på Gløs, samt Gamle elektro og Gamle kjemi har betydelige utfordringer. Fasadene på Sentralblokkene vil også koste mye penger å oppgradere. Kjemiblokk III, som voldte store problemer etter at Arbeidstilsynet saumfarte lokalene, er verstingen. Denne blokken er i stor grad utflyttet i dag.

Det er ikke kommet signaler om at noen av byggene skal være helsefarlige, i følge hovedverneombudet ved NTNU.

NTNU planlegger å ta igjen etterslepet i løpet av en tiårsperiode. Innen da har regningen økt til 1,5 milliarder kroner. NTNU har nesten en halv million kvadratmeter å vedlikeholde.

Verre i Oslo

Universitetet i Bergen har 300 000 kvadratmeter, og trenger også om lag en milliard kroner i vedlikehold. Bergen leier et betydelig antall kvadratmeter.

Universitetet i Oslo har den desidert største klampen om foten: Fire milliarder kroner, mye tilskrevet utbyggingen av Blindern på slutten av seksti- og begynnelsen av syttitallet. Hele bygningsmassens nåverdi er anslått til ni milliarder kroner.