Rektor Gunnar Bovim forstår at fagmiljø er urolige for små fag, men sier at NTNU ikke kan unndra seg beskjeden fra oven om å se på kvaliteten i disse fagene.
Småfags debatt. I panelet lingvist Terje Lohndal, student Merete Falck og prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad.Sølvi W. Normannsen
Venter spent. Vitenskapelig ansatte ved NTNU venter spent på hva som kommer ut av saumfaringen av de små fagene.Sølvi W. Normannsen
UA inviterte til debatt om småfagenes framtid mandag kveld denne uka. Fra spørrelystne tilhørere fikk vi innspill, som så ble tatt med til rektor Gunnar Bovim. Mange av spørsmålene gjenspeiler uroen over tallet 20. Regjeringen mener dette må være minimum antall studenter et program må ha for å opprettholdes.
Over halvparten av fagene på NTNU blir rammet hvis dette gjennomføres
- Én debattant sa til UA, at "selv om statsråden sier hopp, behøver ikke Rektor hoppe". Hva har du å si til det?
- Jeg synes ikke det er utidig av ministeren å være opptatt av kvalitet. Når han så tydelig setter fokus på dette, må man forvente at universitetene svarer på oppfordringen. Han er opptatt av det, og jeg er opptatt av det.
Uroen oppsummert
I panelet på møtet satt Terje Lohndal, Merete Falck og prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad. Hun var også bisitter under intervjuet med rektor.
- Kjeldstad, hvordan oppsummerer du uromeldingene som kom fram under debatten?
- Nå, som antall studenter er kommet opp som kriterium, er man bekymret for at fagområder skal forsvinne ved NTNU på grunn av lave studenttall. Så synes man det er litt urimelig at man bare skal se på antallet, og ikke mange andre kriterier. Det er vel min hovedoppsummering.
- Bovim, du er Direktøren for det hele. Hva kan du si for å berolige folk rundt om på universitetet?
- Punkt én: Det er bra vi får en aktiv debatt om dette. Jeg vil gjenta at vi er opptatt av kvaliteten i studiene - både på små og store fag. Når det gjelder fag med mange studenter, tenker vi særlig på innovative studieformer. Nå ser vi på de små studiene. Så tror jeg at enkelte fag er delt opp i litt for små emner og studieretninger. Her kan det være fornuftig både for studenter og framtidige arbeidsgivere å sette dem inn i litt større sammenhenger. Små emner er også ekstra sårbare. Om et emne er avhengig av at foreleseren holder seg frisk hele semesteret i gjennom, er ikke det gunstig for noen.
- Så skjønner jeg at når vi varsler en slik gjennomgang, forårsaker det en viss uro uti fagmiljøene. Men vi kan ikke unndra oss beskjeden som er kommet fra oven om å gå gjennom kvaliteten i de fagene.
- Du sier: beskjeden er å se på kvaliteten i de små fagene. Hva er «de små fagene»?
- Det er et meget godt spørsmål. Begrepet defineres også av de som eier undervisningen – hvordan deler man inn undervisningen sin? Om man velger å dele inn i små enheter, så definerer man selv et stort behov som et lite fag. Jeg kan ta mitt eget fag, medisin, som illustrasjon: Om du deler inn et område som øre-nese-hals, inn i, ikke bare nese, men dertil høyre og venstre nesebor, blir det veldig trangt til slutt.
- Sier du nå at fagmiljøene kan skylde seg selv, når de deler fag inn i for små enheter?
- Nei, her dreier det seg ikke om ledelsen mot fagene. Her dreier det seg om hvordan vi som institusjon innretter vår portefølje på en måte som gagner studentene, framtidige arbeidsgivere og universitetet selv. Dette dreier seg altså om hvordan vi som institusjo best betjener samfunnet omkring. Vi har ikke startet en prosess for å slå ned på fagmiljø som driver smått. Vi har startet en prosess der vi som institusjon skal rigge oss for framtida på en robust måte.
- Det er jeg ikke sikker på. Vi kommer til å rigge om.
- Hva vil det si?
- Det vil si at når studentene kommer til oss, skal de føle at de kan velge mellom fagområder og fagemner som er hensiktsmessig inndelt. Dette kan du bedre, Berit.
Kjeldstad: - Det som skjer er at vi går gjennom hvert bidige studieprogram i vår portefølje. Så ser vi på hvordan den samlingen av studieprogram bør se ut. Det er den jobben vi gjør nå. Så er spørsmålet hva man legger i begrepet «fag". Jeg ser at man legger ulike ting i det. Et fag kan yte bidrag inn i en rekke ulike studieprogram. Språkfagene for eksempel, gir undervisning i lektorutdanningen, i årsprogram, i diverse master- og bachelorprogram.
- Hva legger du i «fag»?
- Fysikk, som jeg kommer fra, er utvilsomt et fag. Så kan man spørre: Er energi et fag? Er gassteknologi et fag? Elektronikk? Når det gjelder språk, er fransk utvilsomt et fag. Men i vår oppbygging av utdanningen bruker vi ikke ordet «fag». Her er det «emner» og «studieprogram» som gjelder. Det er der forvirringen kommer fra.
- Men da er vi like langt, Bovim?
- Nei. Nå gjør vi et arbeid ved NTNU for å bli mest mulig robust med hensyn til kvalitet. Det er ikke noe spesielt med det, dette er noe vi gjør hvert år, men i år fikk prosessen en spesiell start, fordi ministeren nevnte et tall høyt.
- Under UA-debatten viste førsteamanuensis Trond Aalberg ved Institut for datateknikkog informasjonsvitenskap til at NTNUs ledelse nettopp har oppfordret miljøene sterkt til spissing og spesialisering. Dette har vært særlig understreket de siste seks-syv årene, og mange miljø har gjort som de er oppfordret til. Som resultat har man fått en rekke masterprogram med få studenter. Får vi nå en korreks for dette, undret han. Hva svarer du ham?
- Vi har ønsket en spissing av vår forskningsprofil, særlig på tvers av fagmiljø. Men det betyr ikke at studietilbudet nødvendigvis må være fragmentert. Men dette gjelder særlig de internasjonale mastergrader, og her skal man rekruttere fra hele verden.
Kjeldstad: - Det er riktig. Og da er utfordringen å styrke rekrutteringen. Alternativet er å gjøre disse gradene bredere.
Bovim.: - Men det er også slik at disse gradene, siden studentene rekrutteres fra hele kloden, godt kan være smalere innrettet enn hva hensynet til vårt innenlandske arbeidsliv skulle tilsi.
Om kvalitet og penger
- Språkviter Jacques Koreman argumenterte for at de store fagene bør kunne forventes å subsidiere de små. Han mener også at man må se på de små fagenes representanter som spesialister. Spørsmålet hans er da om NTNU har råd til å miste disse spesialistene
- Her dreier det seg ikke om å miste spesialister, men å rigge undervisningsvirksomheten på en robust måte. Om store fag skal subsidiere de små, får vi se på i neste runde. Dette handler om kvalitet, ikke penger.
- Om kvalitet og penger: Terje Lohndal viste til at penger og inntjening er blitt nevnt i debatten. Man er blitt fortalt at det er kvalitet som teller. Men hvis dette i realiteten er en økonomiøvelse og ikke en kvalitetsøvelse, så må vi få det opp på bordet, oppfordret han. Så hva er det som gjelder?
- Jeg oppfatter dette som en kvalitetsøvelse. Så er det slik at vi har et totalbudsjett. Ingenting av det vi gjør er løsrevet fra budsjett, men dette handler om kvalitet og robusthet.
- Anne Gjelsvik fra Medievitenskap twitret etter debatten at «her må man skynde seg langsomt». Man må ha med seg folk. Dette handler også om medvirkning. Hvilken garanti kan du utstede for at det vil skje?
- Jeg kan garantere at vi er svært opptatt av hva fagmiljøene mener. Vi er også opptatt av at samfunnet omkring oss får det de behøver. Det gjelder både ut fra nytte og ut fra NTNU som dannelsesinstitusjon.
Kjeldstad: - Jeg synes det er bra at denne debatten har kommet opp. Ikke minst fra studentenes perspektiv – det er studieprogrammene som gjelder, som studentene møter, og som vi rigger opplegget rundt. Om studenten erfarer at hun er alene på programmet, hvilken opplevelse av kvalitet gir det?
