NTNU-ansattes kjennskap og forhold til Universitetsavisa spriker i alle retninger. Det gjør også meningene om avisas innhold, viser en fersk masteroppgave fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Eget hus. UA drives fra det gamle Infohuset på campus Gløshaugen.Sølvi W. Normannsen
Lite synlig? Mye tyder på at mange ansatte ved NTNU opplever Universitetsavisa som lite synlig.
Nesten halvparten av respondentene er fornøyd med kvaliteten på Universitetsavisa (UA). Det er særlig administrativt ansatte som setter pris på avisas innhold, mens faste vitenskapelig ansatte er mere kritiske. Respondentene i den siste gruppen er også mer misfornøyd enn andre ansatte med UAs layout og utseende.
Også dommen over journalistikken svinger. Noen mener UA har godt skrevne artikler av gode journalister – mens andre mener den bare er blitt dårligere og dårligere etter at den kom ut som ren nettavis fra 2002.
Vil vite mer
Brukerundersøkelsen er gjort av de tre masterstudentene Christine Johnsen, Silje Kristine Skogrand Pedersen og Solveig Rauan. Emnet er Forskningsoppdrag for bedrift, og det er UA som har bestilt rapporten.
I følge redaktør Tore Oksholen er det redaksjonens ønske om å få vite mer om hvordan UA leses og brukes - eventuelt hvorfor den ikke leses eller brukes – som ligger bak bestillingen.
Studentene har så sett dette i lys av dagens og morgendagens nettmedielandskap. De har sett på hvordan UA bør posisjonere seg og hvilke strategiske valg som må gjøres for at avisa skal oppleves som mest mulig relevant for sin primære målgruppe: Ansatte og studenter ved NTNU.
Svak respons
Av potensielt 4700 årsverk, var det drøyt 200 ansatte ved NTNU som avga svar via en lenke på intranettet Innsida. Dette innebærer at dataene bare er representative for de som har svart på undersøkelsen. I tillegg til det kvalitative datamaterialet, er det gjort dybdeintervjuer med ni ansatte i ulike kategorier.
- Det er en usikkerhet forbundet med et slikt selvrekrutteringsutvalg, og det tar rapporten høyde for. Ideelt sett kunne man tenkt seg en mer omfattende undersøkelse, for eksempel ved å sende ut epost til alle i hele målgruppen. Dette fikk vi ikke anledning til av ressursmessige grunner, sier studentenes veileder, førsteamanuensis Hendrik Spilker.
De som har valgt å svare må antas å være mer positivt stilt til UA enn gjennomsnittet av universitetsbefolkningen – i betydning av at de er mer interessert og engasjert i avisen enn de øvrige.
- På den positive siden kan denne metoden sikre at de som svarer bryr seg, altså at de ikke krysser av på noe de ikke har noe forhold til, sier Spilker.
Forvirring om rollen
Rent formelt er UA er en lokalavis for ansatte og studenter ved NTNU og formidler av NTNUs primærvirksomhet. Samtidig er det en spesialavis for universitetsrelatert stoff og debatt. Den drives etter Redaktørplakaten,som betyr at den er fri og uavhengig og at det er redaksjonen selv som bestemmer hvilke saker som skal publiseres.
Den ferske undersøkelsen viser at det råder usikkerhet blant ansatte om avisas rolle. Nær 65 prosent av respondentene vet at avisa er fri og uavhengig, mens 21 prosent tror UA er et rent infotiltak. 14 prosent vet overhode ikke hva Universitetsavisa er.
Ukritisk - og alt for kritisk
Oppfatningene av UA, avisas innhold og rolle spriker i alle retninger. Dette kommer særlig frem i dybdeintervjuene. Noen mener UA er totalt ukritisk og fremstår som et rapporteringsorgan for ledelsen. Andre mener den er i overkant kritisk og så opptatt av konfliktsaker ved NTNU at det tipper over i reality-TV på nett.
Den omtales som “ikke uhyre interessant, men en kjapp kilde til oversikt over hva som foregår ved NTNU”. En del klikker seg inn på nettavisa flere ganger om dagen, andre glemmer den, eller vet ikke at den finnes.
Noen ansatte tror den fortsatt kommer ut på papir, ni år etter at siste utgave gikk i trykken. De eldste dropper å lese den fordi den ikke er på papir, men yngre ansatte overhodet ikke har dette behovet.
Ingen konkurrenter
Førti prosent av respondentene er fornøyd med den journalistiske kvaliteten i UA, og like mange setter pris på avisas debattmuligheter. 19 prosent er ikke fornøyd med den journalistiske kvaliteten.
Universitetsavisa oppfattes å stå i en særstilling, fordi den ikke konkurrerer med kommersielle nettaviser. Allikevel står redaksjonen overfor nettavisenes evige krav om hyppigere oppdateringer. Samtidig som lesere ønsker kjappere oppdateringer og flere saker, er det også ønske om mer dybde. En respondent skulle ønske avisa fant sin plass som korrektiv slik Klassekampen er i “nyheter og verden” og ukeavisen Morgenbladet på det som skjer i den intellektuelle verden.
“Jeg synes det er trist at UA ikke representerer noen av disse kategoriene. De utfyller ingenting”, sier respondenten.
Flere positive saker
Andre vil at avisa skal fylles mer med positive saker om hva som skjer på campus og ved NTNU. En av konklusjonene i undersøkelsen er også at det kan være et poeng for UA å åpne for å skrive om litt lettere typer saker – i tillegg til de mer kritiske.
Det er kun en liten andel av respondentene som ikke er fornøyd med UA i sin helhet. Rapporten konkluderer også med at det kan virke urovekkende at avisen er så lite synlig og at det er et stort antall som ikke vet eller har gjort seg opp noen mening om utseende eller innhold.
Foruten ansatte i sentraladministrasjonen er det folk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk som ser ut til å være de mest fornøyde UA-leserne. Kjønn spiller ingen rolle. Det er en liten tendens til at yngre er mer negative enn eldre –men det er også de yngre som svarer “vet ikke” flest ganger.