Mangler sosiale entreprenører

Strand jobber i stab for nyskaping og eksterne relasjoner, og leder et prosjekt som skal bygge opp et kunnskapsmiljø i sosialt entreprenørskap ved NTNU. Hun viser til at ute i verden, spesielt i USA og Storbritannia, har forskning og undervisning i sosialt entreprenørskap fått fotfeste. Det handler om å bygge kunnskap som kommer samfunnet til gode. Både president Barack Obama og tidligere statsminister Tony Blair har snakket varmt om betydningen av det.

Løse sosiale utfordringer

Det finnes ennå ingen helt klar definisjon på hva sosialt entreprenørskap er, som alle kan enes om. Lillian Strands arbeidsdefinisjon er at det er ”virksomhet som skaper verdier for samfunnet ved å løse sosiale utfordringer”.

- Om vi forstår at vi kan skape verdier ved å løse problemer, tar vi som samfunn mange steg fremover, sier Strand, som jobber i prorektor Johan Hustads stab.

I fjor kom regjeringens ”Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen”. I høst henvendte nærings- og handelsminister Trond Giske har henvendt seg direkte til NTNU og spurte hvordan universitetet jobber på dette feltet.

Alt dette danner opptakten til fredagens stormøte om entreprenørskap i forskning og utdanning ved NTNU. Møtet arrangeres i samarbeid med Fil.Dr. Jan-Urban Sandahl, som har avholdt 13 slike stormøter ”for samtaler knyttet til ubesvarte spørsmål” de siste to årene.

Lite konkret plan

- Målet er å få forskere og faglærere til å møtes, engasjere seg, diskutere, skape idéer og input til hvordan vi får opp aktiviteten. Vi vet at studentene er interessert, men trenger mer forskning og mer undervisning for å komme videre, sier Lillian Strand.

Regjeringens handlingsplan er bra som et utgangspunkt, men hun mener definisjonene er uklare og planen lite konkret.

En sosial entreprenør har en annen tilnærming enn en konvensjonell entreprenør. Sistnevnte er ute etter å skape et behov for et produkt som skal selges. I følge Strand vil en sosial entreprenør gå inn for å løse en utfordring for samfunnet, samtidig som det skapes en verdi for samfunnet.

Ett eksempel er resirkulering av avfall, der man gjør en salgbar ressurs ut av noe som i utgangspunktet er et problem. Hadde ville Trondheimsbedriften Re-bygg ligget i et annet land, den vært en sosial entreprenør. Bedriften gjenvant og solgte bygningsavfall. Den hadde både et sosialt arbeidstreningskonsept og et miljømessig aspekt, men måtte i høst legges ned av økonomiske årsaker.

Tre trusler

- Debatten i Norge om dette er umoden, og preget av tautrekking om definisjoner, sier Strand, og viser til tre umiddelbare trusler som kan hindre videre utvikling på feltet:

Den politiske drakampen om hvem som skal løse velferdsstatens utfordringer, samt at sosialt entreprenørskap blandes sammen med bistand, veldedighet og frivillighet. I tillegg kan akademiske miljøer hindre utvikling på feltet - enten ved å monopolisere det eller ignorere det.

Steile motsetninger

- Ved NTNU opplever jeg at noen steiler fordi de overhode ikke vil assosieres med økonomisk verdiskaping eller er skeptiske til det de forbinder med amerikansk ”doing well by doing good”-tankegang. I andre miljøer er innovasjon og entreprenørskap utelukkende positivt. Poenget er at miljøene trenger hverandre. Feltet er tverrfaglig, og krever teori, analyseverktøy og metodikk fra flere fagmiljø. Vi vil ha med alle i diskusjonen, sier Strand.

Hun mener NTNU har en unik posisjon for å få det til, med lang erfaring og kompetanse på konvensjonelt entreprenørskap.

- Samtidig har vi nettopp denne tverrfaglige styrken å bygge på, sier rådgiveren.

Nye mastertilbud

Både ved NTNU og andre akademiske institusjoner jobbes det med å nå målene i regjeringens handlingsplan. Ved geografisk Institutt utvikles et nytt masterprogram som vil kunne inkludere et tilbud på sosialt entreprenørskap. Til høsten åpner Entreprenørskolen for studenter med naturvitenskapelig bakgrunn. Samfunnsviterne står trolig for tur i 2012.

Ved Det humanistiske fakultet har de etablert prosjektet Humanister i Innovasjon, som skal utvides til et masterprogram. Start NTNU har nylig etablert en egen arbeidsgruppe for sosialt entreprenørskap.

Studenter sprer budskapet

- Vi kommer sannsynligvis til å jobbe på to felt: Spre informasjon om det til studenter, og forsøke å bidra til å få opp konkrete prosjekter, sier gruppens leder Jon Strand.

Han sier at for ham var temaet ukjent inntilt for halvannet år siden. På et seminar fikk han innsikt i en del mikrokredittprosjekter. Målet var ikke først og fremst å tjene penger, men å bekjempe fattigdom.

- Det fanget interessen min. Dette er viktig fordi omfanget av humanitære og sosiale problemer øker. Samtidig er det en økende interesse både i og utenfor akademia til å gjøre noe med det, sier Strand, som er femte års student på linjen for nanoteknologi.