Nok en plan for bynær campusutvikling i Trondheim har sett dagens lys. Ikke alle ideene er gjennomførbare, og det er fortsatt behov for å videreutvikle og konkretisere.
- En del av idéene som lansert her er kommet frem gjennom workshops og kreative prosesser, og vi har ikke nødvendigvis gått etter og sjekket om alt er gjennomførbart, sier kommunens campussjef Amund Aarvelta.
Best i verden
Den tidligere studentpolitikeren ble i fjor ansatt som prosjektleder for Trondheim kommunes arbeid med en masterplan for utvikling av urbane campusområder. Målet er å skape en studieby som både er best i Norge og som legges merke til internasjonalt, og nå ligger 20 sider Handlingsplan for bycampus snart på formannskapets bord.
Bak står en arbeidsgruppe sammensatt av kommunen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU, studentene, Sintef, Studentsamskipnaden og fylkeskommunen.
Formannskapet får rapporten til orientering den 11.mars. I samme møte skal de behandle høringen til NTNUs Visjonsprosjekt.
Felles plattform
Masterplanen er en felles plattform for det videre arbeidet med en helhetlig utvikling av bycampus i Trondheim. Et verktøy som inspirerer aktørene til å trekke i samme retning, mot et felles mål, heter det. Ifølge Aarvelta handler den blant annet om hvordan aktørene sammen kan jobbe for det som er mellom og rundt utdanningsinstitusjonenes enkelte byggeprosjekter. Dette for å skape en bedre helhet, tettere integrasjon og en mer attraktiv campus fra Kalvskinnet til Lerkendal.
Planene for bycampus skal være relevante uavhengig av om Dragvoll består som campus eller flyttes i nærheten av Gløshaugen.
- Dokumentet er idérikt og det gir grunnlag for videre diskusjoner som kan føre til konkrete tiltak og handlinger senere. Ikke alt er gjennomførtbart, og det er fortsatt behov for å videreutvikle og konkretisere, sier Amund Aarvelta.
Gå- og sykkelstrategi
Her er noen av målsettingene og prinsippene for utvikling av bycampus, og som lanseres i Masterplanen:
Legge til rette for attraktiv, trygg og framtidsrettet framkommelighet i bycampus og mellom bycampus og sentrale boligområder og studentboligområder.
Miljø- og klimavennlig transport og mobilitet skal prioriteres, først og fremst gående, syklende, og kollektiv transport.
Restriksjoner i bilparkering skal fremme miljø- og klimavennlig transport og mobilitet
Attraktive og funksjonelle forbindelser for gående og syklende på tvers av Elgeseter gate skal sikres.
Det etableres et sammenhengende nettverk av gang- og sykkelforbindelser, “shared space”-soner, sykkelparkering, sykkelservice, garderober og lignende.
Sammenheng og forbindelser mellom møteplasser, byrom og utadvendte funksjoner i bycampus skal sikres.
Man skal sikre god tilgjengelighet til bycampus fra hele regionen.
Shuttlebuss og bilpool
Gruppa bak planen lanserer også et prosjekt hvis mål må være å utnytte det potensial som finnes i den eksisterende jernbaneinfrastrukturen i området. Arbeidsgruppa ser også for seg et prosjekt for hvordan bycampus kan bli en framtidsrettet innovasjonsarena for transport og mobilitet. Gå- og sykkelstrategien kan inngå i dette prosjektet, heter det.
En utredning av mulighetene for å utvide eksisterende busstilbud med en shuttlebuss er et annet forslag. Målet er at dette forbedrer tilgjengeligheten internt på bycampus og samtidig kobler sentrum, bycampus og studentboligområder bedre sammen.
Etablering av felles bilpoolstasjoner i bycampus er en annen idé, utredning for å etablere en vindskjerm for gående og syklende over Elgeseter Bro er også lagt inn i idébanken. Slik det er i dag oppleves broen som en barriere, spesielt på kalde vinteren og vindfulle dager.
Sykkel på bussen
Å skape en attraktiv “highway” for gående mellom bycampus og Moholt studentby er et annet forslag. Mulighet for å ta sykkel med på bybusser lanseres også, og en mulighet er å etablere en forsøksordning i typiske studentruter.
Masterplanen konkluderer med at det er behov for å videreutvikle og konkretisere noen av de foreslåtte ideene. Dette gjøres ved å utarbeide en felles handlingsplan for aktørene, med korte prosjektbeskrivelser av prioriterte initiativer. Disse beskriver ideen, finansieringsmodell, organisering og framdriftsplan. Prosjektlederansvar for gjennomføring av de enkelte ideer fordeles blant aktørene på bycampus.
Trekker i samme retning
Alt dette er elementer som Amund Aarvelta og resten av arbeidsgruppa mener kan være med å gjøre Trondheim til en ledende kunnskapsby også internasjonalt. - Det er et mål man har hatt lenge og jobbet med i flere år. I denne rapporten står man sammen om å trekke i en retning for hva man mener skaper en attraktiv kunnskapsby, sier campus-utrederen.
Begynte før KVU´en
- Hva slags plass har denne Masterplanen – sett sammen med de andre store dokumentene og prosessene i saken rundt campusutvikling som KVU, KS1 og Visjonsrapporten?
- Kommunen og universitetet har drevet et samarbeid om campusutvikling i mange år. Arbeidet med dette ble påbegynt før det ble bestemt at det skulle lages en Konseptvalgutredning. På den annen side, nå legger vi grunnlaget for at utdanningsinstitusjonene skal få realisert de prosjektene de ønsker. Dermed driver vi frem en så attraktiv kunnskapsby som mulig. Samarbeid rundt bygg og felles målsettinger er viktig .
- Rapporten er et viktig skritt, men bare ett av mange tiltak på Trondheim kommunes veldig lange og veldig viktige handlingsplan for utvikling av kunnskapsbyen, sier Amund Aarvelta.
