Driftsavdelingen ved NTNU satser nytt for å få avfallsmengdene ned og sorteringsgraden opp. Med ny vekt og avansert datautstyr montert i avfallsbilen, vil sjåfør Raymond Kristoffersen kunne fange opp hvem som er best -og verst- på søppel.
I fokus. Snart blir de målt og veid et sted nær deg.
Smart vekt. Dette er en av de fire nye vektcellene som er montert på rammen av NTNUs avfallsbil.Sølvi W. Normannsen
Energipuls. -Du kan si vi setter en pulsklokke på byggene nå. Vi ønsker å måle alt som går inn av energi, og alt som kommer ut. Det er nybrottsarbeid, sier rådgiver Håvard Hjelde.Sølvi W. Normannsen
Bra. - Det positive nå, er at vi kan gi både ris og ros, og at systemet åpner for belønning av de som er flinke, sier sjåfør Raymond Kristoffersen.Sølvi W. Normannsen
Håper på en forskjell. Driftsleder Svenn Roar Øverlie.Sølvi W. Normannsen
Avfall utgjør en viktig del av miljøutslippene ved NTNU, og nå vil driftsavdelingen ha ned mengdene. Nytt utstyr for en kvart million kroner er montert i avdelingens søppelbil. Det åpner for at bygg og enheter kan lage sine egne miljøregnskap.
- Et stort steg i riktig retning mot et grønnere NTNU, mener Svenn Roar Øverlie, driftsleder for park, transport og post.
Bil og utstyr skal gjennom en testperiode før det tas i bruk. Avdelingen har også en jobb å gjøre i forhold til å definere enheter og tømmepunkter, og Øverlie regner med at ordinær drift vil komme i gang nærmere sommeren.
Europas mest avanserte
Driftsavdelingens komprimatorbil, er akkurat kommet ”hjem”, etter å ha vært gjennom en oppgradering. Når alt er på plass, blir den en av de mest avanserte i Europa, i følge Håvard Hjelde i Entro Energi. Bilen har fått montert fire nye vektceller på rammen, og datautstyr som fungerer over trådløst nett. Det gjør at avfall kan veies og registreres på hvert eneste tømmepunkt. Eventuelle avvik vil umiddelbart bli fanget opp, og alle data sendes løpende til driftsavdelingen.
Slurv gir merarbeid
- For oss som ser søpla, betyr det at vi nå får fanget opp med en gang om sorteringen er dårlig. Avvikene vil med en gang bli rapportert til dem som bør ta tak i det, sier sjåfør Raymond Kristoffersen.
Til nå har avvik blitt varslet om muntlig, eller registrert i rapporter som har nådd brukerne lenge i ettertid. Driftsavdelingens erfaring er at det ikke har ført til noen merkbar skjerping. Ansatte og studenter fortsetter å slumse med sorteringen. Pappbegeret med den siste kaffeskvetten slenges sammen med ren papp og papir. Matpakkerester og annet restavfall havner ofte på avveie.
- De som slurver, tenker ikke over følgene. De påfører merarbeid og ekstra kostnader, sier driftsleder Svenn Roar Øverlie.
Tilgriset papir må skilles ut, ting må fjernes fra papircontainerne. Rent avfall er en ressurs. Kjøperne av returpapir betaler ikke for forurenset papir.
Miljøtiltak fra grasrota
Driftsavdelingen har tatt i bruk Miljøguiden, et webbasert verktøy for oppfølging av miljø på områder som energibruk, avfall og transport. Entro har utviklet avfallsmodulen i guiden. Rådgiver Håvard Hjelde roser avdelingen.
- Vi jobber mye med store bedrifter, som Ikea og Posten. Der kommer miljøinitiativer og mål fra toppledelsen. Ved NTNU ser vi at det er grasrota som driver miljøarbeidet fremover, sier han.
NTNU-ledelsen er i tidligere artikler i UA blitt kritisert for slapp miljøsatsing. Miljøutvalgets leder Erik Lund har tatt selvkritikk, og organisasjonsdirektør Trond Singsaas har erkjent at innsatsen på miljøsiden har vært for dårlig.
Vil utvikle videre
- Det er helt unikt at en enhet har kommet så langt, uten å ha en ledelse som motor, mener Hjelde.
Han sier at prosjektet ville vært umulig å gjennomføre hos en kommersiell aktør, som tjener mer, jo mer søppel de transporterer.
- Nettopp det at driftsavdelingen eier sine biler selv, gjør at vi får til dette. Vi har også planer om å utvikle utstyret videre, for bruk også på den andre avfallsbilen som henter større avfallstyper, sier miljørådgiveren.
Driftsleder Svenn Roar Øverlie, er spent. Etter hvert kan enheter sammenligne seg med andre. Det kan åpnes for en viss konkurranse mellom bygg og enkeltmiljøer. Kniving om hvem som er best på å få avfallsmengdene ned, og sorteringsgraden opp.
Håper på snøball-effekt
Øverlie understreker at bilen bare tar hånd om en del av NTNUs totale avfallsmengde. Rundt om på campusene går avfall i containere. Både på Gjøshaugen og Dragvoll står det to store komprimatorer for papir. Mye skjult forbruk, som Øverlie gjerne skulle hatt med i miljøregnskapet.
-Vi håper å få gjort noe med dette også. Men vi starter en snøball nå. Vi gir ledelsen verktøyene, og håper andre også kan ta dem i bruk, sier Øverlie.