NTNU har ingen mulighet til å nå vedtatte miljømål med egne krefter. Dersom dobbelt så mye avfall skal sorteres, trengs hjelp utenfra. Det går fram av sluttrapporten fra prosjekt Klimafot Avfall.
Prosessleder Wenche Karlseng har skaffet seg noen ørsmå, nye avfallsunker. Foreløpig står ikke sorteringen i stil.Albert H. Collett
Prosjektet har pågått i ett og et halvt år, og har hatt som mål å finne ut hvordan NTNU kan få til 15 prosent mindre avfall og 85 prosent sortering innen 2020. Målene ble fastsatt av dekanmøtet i 2012. Den gangen ble 43 prosent sortert.
Retura blir redningen
Prosjektrapporten går gjennom forsøk og undersøkelser som har vært gjennomført i perioden. Hovedkonklusjonen er at det som virkelig vil monne, er å overlate kasserte møbler og inventar til avfallsselskapet Retura. De klarer å sortere 98 prosent. Tiltaket vil alene øke sorteringsgraden på NTNU med omkring 30 prosent. Hvis dette slår til, vil graden øke fra 43 til 73.
Da gjenstår tolv prosent. Sortering av matavfall fra minikjøkken og kantiner er nest mest effektive tiltak. Rapporten anslår et potensial på 150 tonn mer enn i dag. Det kan øke sorteringsgraden med ytterligere 5-10 prosent, avhengig av hvor mye vi spiser på kantina i årene som kommer.
Matavfallet sendes til Verdal, der det blir kompostert og omdannet til matjord og biogass. Biogassen omdannes til energi, som blant annet kan brukes som drivstoff i busser.
Lite hjelp i dunk på gangen
Dessverre har ikke forsøkene med felles avfallsdunker i gangene gitt særlig utslag. Prosjektrapporten sier rett ut at de har bidratt svært lite til økt sortering, men slår likevel fast at de «…har stor signaleffekt, skaper økt bevissthet, og har betydning for vårt renommé.»
Wenche Karlseng på driftsavdelinga er prosessleder for vegen videre. Hun forklarer de magre resultatene blant annet med at dunker for plast ikke har virket etter hensikten:
- Erfaringen er at folk har kastet yoghurtbegre og annen emballasje i dunken for plast. Så lenge emballasjen ikke er reingjort, hører den dessverre heime i returavfallsdunken. Derfor kommer vi ikke til å plassere ut dunker for plast på miljøstasjonene når prosjektet går over i den permanente fasen. Hvis folk blir flinkere til å sortere, kan det hende vi tilbyr plastdunker på miljøstasjonene etter hvert.
Vil hjelpe de flinke
- Kan det ikke tenkes at dunkene på gangen heller skaper irritasjon enn øker bevisstheten når folk blir klar over at de ikke bidrar til bedre sortering?
- Jeg ser poenget. Men avfallsdunker på gangen bidrar til bedre inneklima på kontorene. Vi vil plassere dunker for andre fraksjoner ved ønsker og behov, slik som for eksempel papp, EE-avfall, ren plast, syltetøyglass og hermetikk på egnede fellesrom, slik at de som ønsker å sortere mest mulig får anledning til det.
De flinke kan også glede seg over at alle flaskene som blir kastet i rett dunk, gir pant til Regnskogfondet. Potensielt kan et regnskogområde tilsvarende 4000 fotballbaner berges hvert år.
Mer møbler
Dobbelt så god sortering er ikke eneste mål. Den totale avfallsmengden skal reduseres med 15 prosent. Også her spiller møbler og inventar en viktig rolle. Driftsavdelinga høstet gode erfaringer med elektronisk gjenbrukstorg sist høst. Basert på erfaringene derfra, ser de for seg at økt gjenbruk av møbler og andre ting kan redusere avfallsmengden med inntil 200 tonn i året. Det vil i så fall utgjøre opptil åtte prosent.
Prosjekt Klimafot Avfall er altså slutt. Nå starter alvoret, men alvor tar tid. Miljøstasjonene i prosjektperioden utgjorde under fem prosent av de som skal til på sikt. Utrullingen vil trolig ta to-tre år.
Vi jobber med å få på plass en rammeavtale for dunker, forteller Wenche Karlseng Ordningen med matavfall utvides stadig. Informasjonsarbeidet skal rustes opp. Avfallshåndteringen skal heretter organiseres som en egen prosess, med dertil hørende roller og ansvar. Målet er mer effektiv og helhetlig behandling.
Driftsavdelinga jobber for å nå miljømålene samtidig som de skal være konkurransedyktige med andre tilbydere på pris og servicegrad.
