Møtes i retten 5 år etter oppsigelsen

Fem år etter at hun mener seg ugyldig oppsagt skal en tidligere ansatt ved Institutt for kjemi i dag møte NTNU i tingretten. Fire dager er satt av til saken som i tidens løp er blitt svært omfattende.

Publisert

Spørsmålene Sør-Trøndelag tingrett skal ta stilling til er blant annet om NTNU hadde lovlig adgang til å ha Elisabeth Egholm Jacobsen gående som midlertidig ansatt i fra 2004 til 2007.

Kjemikeren utførte da undervisningsoppgaver med en arbeidsbelastning som hun hevder medførte mer enn 100 prosent undervisningsstilling. Retten skal også søke å bringe klarhet i om instituttet hadde lovlig adgang til å bytte Egholm Jacobsen ut med andre midlertidig ansatte.

Rekke av saker

Dette er en av flere saker de siste årene som reiser spørsmålet om universitets- og høyskolesektoren strekker lovverket vel langt i forhold til å ansette midlertidig.

Denne personalsaken har versert mellom NTNU, Forskerforbundet og kvinnens advokater siden sommeren 2007. Opprinnelig var den berammet til september i fjor, men er blitt utsatt to ganger. Dersom retten finner at kvinnen ble ulovlig oppsagt, krever hun stillingen tilbake samt erstatning.

Forskerens prosessfullmektig er Runar Johan Homble, partner i advokatfirmaet Homble Olsby.

I slutten av forrige uke behandlet Frostating lagmannsrett saken som tidligere førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Øyvind Eikrem, har reist mot NTNU. Eikrem krever fast ansettelse, men tapte saken i Oslo tingrett.

I desember 2010 inngikk NTNU forlik med en vikar som mente hun hadde rett på fast stilling ved Psykologisk institutt. Kvinnen var utleid fra vikarbyrået Adecco og hadde 31 sammenhengende kontrakter i samme jobb i løpet av drøye to år.

I april i fjor fikk en arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet fast jobb, etter 37 midlertidige kontrakter. Saken ble forlikt før den kom til rettssalen.

Fast tilsetting hovedregel

Sektoren er spesiell i forhold til andre bransjer, blant annet regnes alle stipendiater som midlertidig ansatte. Rapporten Tall og tiltak viser at universiteter og høgskoler ligger dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet når det gjelder midlertidig tilsetting.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal tilsettes fast, og gjennom det sikres stillingsvern og forutsigbarhet. Midlertidige tilsettingskontrakter skal ikke brukes i større utstrekning enn strengt nødvendig.

Etter at hun disputerte for doktorgrad ved Institutt for kjemi i 2004, hadde Egholm Jacobsen syv arbeidsforhold av ulik varighet ved insituttet frem til sommeren 2007. Det siste halvannet året hadde hun tre tilsetningsforhold som førsteamanuensis. I mars 2007 gjorde hun krav på fast ansettelse. Årsaken var at hun mente arbeidet hun utførte ikke var av en slik art at det kun dekket midlertidige behov ved instituttet.

Korrespondanse i saken viser at instituttet valgte å avslutte arbeidsforholdet med et varsel om fratreden da siste kontrakt løp ut 31. juli 2007. Forskerforbundet har stått på at tilsettingsforholdet ikke skulle opphørt med et varsel. De mener hun var midlertidig ansatt etter bestemmelser i tjenestemannsloven. Disse forutsatte at hun hadde krav på en vanlig oppsigelse med de rettigheter og plikter som følger med det.

Alle står steilt på sitt

I oktober 2007 leverte forbundet inn en klage på såkalt pretendert oppsigelse. NTNU benektet at forskeren har krav på noen stilling ved instituttet eller andre deler av universitetet.

Saken har siden versert mellom forskerens advokater og personalavdelingen, der begge parter har stått steilt på sitt. Det har vært uenighet om alt fra hvilken hjemmel forskeren har vært tilsatt etter, til hva som har vært korrekte klageinstanser, overskridelse av klagefrister og påstander om saksbehandlingsfeil.

I et brev datert 27. april 2010 regner Egholm Jacobsens tidligere advokat, Johan Widerøe, opp mer enn ti purringer til NTNU og universitetets advokat, som gjelder manglende svar i klagesaken.

Advokaten anfører da at “Saken har pågått i mere enn tre år, og det burde holde!!”.