Nettmøte med rektor om campussaken

Hva betyr de ulike campusalternativene for ditt faglige arbeid på kort og lang sikt, for studentenes vilkår, for NTNUs attraktivitet og mulighet til å bli blant de beste i verden? Kan vi ikke bare fortsette som nå?

Da rapporten fra konseptvalgutredningen var klar 31. januar ble det klart at Rambøll anbefaler samlet campus. I kjølvannet av dette har rapporten høstet både ris og ros.

LES OGSÅ: Rambøll anbefaler samlet campus
LES OGSÅ: Finleser utredning
LESERBREV: Hva må velges bort?
LES OGSÅ: Kritiserte KVU-en for å være mangelfull

Tirsdag formiddag svarte NTNU-rektor Gunnar Bovim på leserspørsmål om utviklingen av universitetet. Dette svarte han:

(OBS! Artikkelen er oppdatert med nye spørsmål og svar som kom inn etter at nettmøtet ble avsluttet)

Spørsmål fra Dale Licata: Det er sikkert nye laboratorier som NTNU kommer til å trenge for å holde seg i kampen om å være på den fremste fronten uten at noe idag kan si noe mer. Hvordan skal NTNU dekke arealbehovet i fremtiden når handlingsrommet minsker hvis det blir salg av Dragvoll og "fortetting" på Gløshaugen?

Svar: Ja, NTNU kommer helt sikkert til å trenge arealer i tiårene som kommer, behov som vi i dag ikke er kjent med. Uansett valg av campusløsning, vil NTNU ha store frihetsgrader til fremtidige utvidelser og endret bruk av eksisterende arealer. Faktisk er reservekapasiteten på arealer i nærheten av sentrum større enn jeg var klar over på forhånd. Men aller størst frihetsgrad til framtidige utvidelser har vi naturligvis på Dragvoll. Hilsen GB.

Spørsmål fra psykologistudent: Hei! Flott at du stiller til nettmøte! Lurer på hvor du står angående et eventuelt psykiatribygg for psykologisk institutt og MDF?

Svar: Jeg tror at en lokalisering av Institutt for psykologi på Øya, kan være en god idé. Det kan tilrettelegge for samarbeid mellom psykologiutdanningen, medsin og andre helsefag. Også på andre områder antar jeg at disse miljøene kan tilføre hverandre mye. Hilsen GB

Spørsmål fra Ove Haugaløkken: Samlokalisering i en campus er etter det jeg har erfart ved enkelte andre universiteter verken en tilstrekkelig eller nødvendig forutsetning for å bli fremragende eller attraktiv for studenter og forskere. På flere områder er NTNU i dag både internasjonalt fremragende og attraktivt. En bygge- og flytteprosess vil kreve store ressurser, både økonomisk og med tanke på bruk av personale, og vil gå over flere år. Samtidig ser vi at en del fagområder spesielt innen HF er truet av lave studenttall. Med tanke på at NTNU skal være et nasjonalt breddeuniversitet, er det bekymringsfullt. Det dreier seg ikke bare om forpliktelsen et universitet har i å forvalte kulturarven. Det dreier seg også om å beholde solide fagmiljøer som skal dekke framtidige behov for arbeidskraft med kompetanse innen språk og kulturkunnskap. Hvordan skal NTNU greie å ta vare på, og kanskje til og med styrke disse fagmiljøene over en flere års periode der hovedfokuset i organisasjonen vil være på bygging av en ny campus?

Svar: Jeg deler dine ambisjoner for humsam-miljøene. Vi må legge til rette for at de skal komme styrket ut, uansett løsning. Min erfaring fra utbyggingen av universitetssykehuset er at utbygging også er en kreativ periode med store muligheter for faglig utvikling. Det gjelder å utnytte disse mulighetene. Vi kommer til å bruke tid til å legge til rette for studenter og ansatte uavhengig av hvilken campusløsning som velges, ikke minst for sikre gode vilkår for humsam-miljøene. Hilsen GB

Spørsmål fra Margrethe C. Stang: "Et gjennomgående tema i visjonsrapporten er at universitetet må møte ben. Dette er særlig tydelig i visjonen om det bynære campus. Likevel er Vitenskapsmuseet bortimot usynlig i alle visjonene. Er ikke nettopp universitetsmuseet stedet der byen og universitetet møtes? Og bør ikke Vitenskapsmuseets byggeplaner, som for lengst er vedtatt, ha prioritet?"

Svar: I alle konseptene inngår utbygging av Vitenskapsmuseet, og prosjektet har høy prioritet. Jeg er enig i at Vitenskapsmuseets rolle som arena for formidling kan videreutvikles. Dette må skje i samarbeid mellom de øvrige fagmiljøene i NTNU og museet. Hilsen GB

Spørsmål fra Erik Sigvaldsen: "I visjonsprosjektet dimensjoneres NTNU opp ganske kraftig. I tillegg har man målsettinger om å bli bedre plassert på internasjonale rankinger. En gjennomgang av poenggrenser i opptaket 2013 viser at til 2-årige masterprogrammer (128 i alt) var det i realiteten åpne opptak, alle kvalifiserte fikk plass. Dette er ikke nødvendigvis bekymringsfylt, men kan være det. På bachleorprogrammer var det 31 programmer med poenggrense i førstegangsvitnemålskvote på under 40 poeng. Flere av programmene hadde grenser på 20-tallet. 22 programmer hadde ingen søkere på venteliste."

Svar: Hei! Hensikten med de fire utviklingsperspektivene i visjonsprosjektet er å legge til rette for viktige strategiske diskusjoner for NTNU i framtiden. Her må vi bygge inn fleksibilitet for ulike situasjoner, der vekst er en av dem. Samtidig må vi alltid ha med kvalitet som den overordnete ambisjonen i alt vi gjør. Spørsmålet om kvalitet versus kvantiet vil være ett av de viktige temaene i den videre diskusjonen om hvilken utviklingsretning NTNU bør velge. Hilsen Gunnar Bovim

Spørsmål fra Bergljot Tjønn: "Hvor mye grøntareale ønsker du personlig at man skal beholde/utvide med?"

Svar: Fremtidig campus bør være en kombinasjon av urbanområder og gode grøntarealer. Dette er også i tråd med at det skal være en bærekraftig campus. Jeg går gjennom Høgskoleparken på vei til og fra jobb hver dag, og ser at det har stor verdi som rekreasjonsområde, særlig gjennom sommerhalvåret. Grøntområder er viktig både i byer og på universitetscampusene.Planleggingen er ikke kommet så langt at jeg kan angi nøyaktig hvordan det skal bli. Hilsen GB

Spørsmål: "Kjempespanande at de har storplanar for campus. Min favoritt er utbygginga sørover langs Elgeseter gate (som for øvrig òg skal bli miljøgate no etter Miljøpakka). Eg lurer på kven ein tenkjer skal halde til sør for St. Olav, og om de tenkjer å leggje til rette for fritidsaktivitetar og næringsliv òg på campus (tenkjer andre kafear/restaurantar enn berre SiT, parkar, bibliotek osb.)

Beste helsingar,
Kasper Schei, medisinstudent"

Svar: En fremtidig universitetscampus i Trondheim bør være et blandingsområde mellom rene universitetsfunksjoner og samlingsplasser, områder for rekreasjon, kiosker, kafeer, og liknende. Næringsareal, for eksempel studentbedrifter og andre oppstartsbedrifter hører hjemme i NTNUs samfunnsoppdrag, og bør få plass. Det gjelder også studentboliger og boliger for gjesteforskere/utvekslingsstudenter. Vi er ikke kommet så langt i planleggingen at vi kan angi hvilke fagområder og funksjoner som skal være hvor. Hilsen GB

Spørsmål: "Samlokalisering for et stort universitet i en liten by står for meg som urealistisk og noe uinteressant. Samordning, større samvirke er jeg derimot opptatt av. Hva skjer for eksempel med samordningen av kunstfagmiljøene (KAM) -eventuell FDMAKT om film , dans og teater skal med- dersom det viser seg at utbygging i det utpekte området blir umulig/for kostbart ?

mh Bjørn Rasmussen HF/IKM"

Svar: Uansett fremtidig campusløsning må vi alltid arbeide aktivt for samarbeid mellom ulike fag og studietilbud.KAM-prosjektet er et prosjekt som har utspring i fagmiljøene selv, og gjenspeiler et ønske om nærmere faglig samarbeid. Samling av disse fagmiljøene ligger til grunn i KVUen, også ved en fremtidig delt løsning.Det vil være mulig å realisere dette på ulike tomter. Hilsen GB

Spørsmål: Hvordan kan du rent samfunnsøkonomisk forsvare å bruke så mye penger på å samle campusene i Trondheim? (Hentet fra innspillene til Visjonsrapporten)

Svar: Jeg er usikker på om vi skal definere 8 milliarder som mye penger i et 50-årsperspektiv. NTNU forbruker hvert år cirka 5,5 milliarder kroner på utdanning, forskning, vedlikehold og annen drift. Rambøll sin oppgave i KVU-en var nettopp å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse. Deres konklusjon var at dette er en fornuftig investering. Nå pågår kvalitetssikring i regi av Metier og Møreforskning. Endelig beslutning er uansett en politisk avgjørelse av nasjonal betydning. Perspektivet for en slik vurdering vil være bredere enn rene samfunnsøkonomiske analyser. Jeg har respekt for politikken som ligger i dette. Vår oppgave er uansett å utøve NTNUs samfunnsoppdrag innenfor de rammebetingelsene vi til enhver tid har. Hilsen GB.

Spørsmål: Kan vi virkelig stole på scenarier over et så langt tidsspenn som 50 år? I 1964 var det ikke mange som var i stand til å forutse hvordan verden ville bli i 2014. (Hentet fra innspillene til Visjonsrapporten)

Svar: Det er vanskelig å forutse eksakt hvilken utvikling NTNU vil ha i et slikt tidsperspektiv. Likevel vet vi ganske mye. NTNU skal fortsatt være en stor vitenskapelig institusjon med attraktive studietilbud, gode forskningsmiljø og mye nyskapingsvirksomhet. Dette samfunnsoppdraget arbeider vi med hver dag og gode bygg skal legge til rette for faglig utvikling. En god måte å ta høyde for manglende forutsigbarhet er å legge til rette for fleksible løsninger. Mange av byggene på NTNU er langt eldre enn 50 år og har måttet tilpasse seg annen virksomhet enn de ble planlagt for. Hilsen GB.

Spørsmål: Vil ikke en langvarig byggeprosess føre til mye støy, støv og andre ulemper for NTNUs befolkning (HMS-problemer)? (Hentet fra hovedverneombudets innspill til Visjonsrapporten)

Svar: Byggeprosjekter gir ulemper i byggefasen. Dette kjenner jeg godt fra utbyggingen av universitetssykehuset. Erfaringen er likevel at det også innebærer utviklingsmuligheter, ikke minst av faglig art. Faktisk vil ofte rehabiliteringsprosjekter gi større ulemper (utflytting og innflytting) enn nybygging. Vi kommer til å bruke tid på å legge til rette for ansatte og studenter uansett utbyggingsløsning. Uansett så er NTNU kontinuerlig arena for rehabilitering og nybygg som en del av normal virksomhet. Høye ambisjoner innebærer at vi stadig utvikler nye laboratorier og undervisningsareal, heldigvis. Hilsen GB.

Spørsmål: "Hvordan vil rektor sikre at ansatte og studenter får innflytelse og medvirkning i det videre arbeidet med å utvikle campus? (Hentet fra arbeidstakerorganisasjonenes innspill til Visjonsrapporten)"

Svar: Uansett endelig løsning skal NTNU gjennom store utbygginger i årene som kommer. Vi har erfaring fra slike utbygginger tidligere, (Realfagbygget og universitetssykehuset). I disse prosjektene var ansattmedvirkning viktig for gode og hensiktsmessige løsninger. Vi kommer derfor til å ta med oss det beste fra de erfaringene inn i fremtidig arbeid. Både ansatte, studenter, arbeidstakerorganisasjoner og verneombudene blir involvert i aktivt arbeid. Hilsen GB

Spørsmål: "Hvordan vil NTNU forholde seg til at vi også i fremtiden skal drive vår virksomhet i 80 prosent av den eksisterende bygningsmassen? (hentet fra ABs innspill til Visjonsrapporten)

Svar: Noe av grunnen til at campusprosjektet uansett vil overstige 5 milliarder, er at oppgradering av deler av eksisterende bygningsmasse ligger inne. Dette skal bidra til at NTNUs totale bygninsmasse skal være fleksibel og dekke fremtidige behov. Allerede i årets budsjett har vi i egen regi økt vår egen vedlikeholdsaktivitet.