Ytring
Kjernekraftutvalget: – Havvindkollaps kan åpne for kjernekraft tidligere enn ventet
Det primære formålet med en NOU er å gi et oppdatert beslutningsgrunnlag. Kjernekraftutvalgets rapport går lenger og åpner for en helomvending av energipolitikken den dagen havvind kollapser.
Leder for kjernekraftutvalget Kristin Halvorsen under presentasjonen fra kjernekraftutvalget. - Utvalgets rapporter et betinget ja til kjernekraft – betinget av at havvind ikke leverer, skriver Nøland. .Foto: Lise Åserud / NTB
Lise Åserud
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Kjernekraftutvalgets rapport anbefaler en avventende holdning til kjernekraft. Det umuliggjør en normal tidshorisont på 10-15 år for å etablere kjernekraft i Norge. Men det finnes et stort forbehold.
Rapporten skriver at «Dersom vindkraft til havs blir dyrere enn forventet, vil det både påvirke utsiktene for havvind og vurderingen av kjernekraftens rolle». I praksis betyr det at vurderingen av kjernekraft i stor grad blir knyttet til utsiktene for havvind.
Dersom havvindsporet taper seg raskt, kan Norge også komme raskere i gang med tilretteleggingen for kjernekraft.
Utvalgsrapporten legger til grunn at det første havvindprosjektet på Sørlige Nordsjø II blir gjennomført. Men det er et prosjekt mange antar vil bli skrinlagt. Utbygger Ventyr har nylig sendt ut stoppordre til leverandørene GE Vernova og Worley Rosenberg.
Mye tyder derfor på at selv Norges mest konkurransedyktige havvindprosjekt kan bli skrinlagt før 2028. I løpet av fjoråret økte kostnadene med mer enn det dobbelte av boten Ventyr må betale for å trekke seg. Når kostnadsøkningen overstiger kostnaden ved å gå ut av prosjektet, svekkes den kommersielle logikken i å fullføre det.
Da gjenstår i hovedsak flytende havvind på Utsira Nord, basert på en teknologi som fortsatt er umoden og ikke kommersielt tilgjengelig i skala. Teknologien har til nå vært basert på pilotprosjekter.
Utvalget skriver at «Per i dag ligger kostnadsanslagene for ny kjernekraft og flytende havvind i samme størrelsesorden, men med betydelig usikkerhet. Med læreeffekter som følge av teknologiutvikling og økt utbygging, kan kostnadene bli lavere i framtiden.»
Denne vurderingen fremstår for optimistisk. Flytende havvind er en teknologi som for øyeblikket leveres til kontraktspriser på opptil tre kroner per kWh. Lite tyder foreløpig på at teknologien kan bli vesentlig mer konkurransedyktig på kort sikt. Det finnes heller ingen tydelige belegg for at havvind oppnår kostnadsreduksjoner gjennom såkalte læringseffekter.
Hvis vi ser på konkrete prosjekter, er flytende havvind klart dyrere enn kjernekraft. Og med et betydelig materialforbruk, vil kostnadsgulvet for flytende havvind være betydelig høyere enn for kjernekraft.
Vi må heller ikke glemme at det ikke bare handler om pris, men også om egenskaper. På samme måte som en seilbåt ikke kan erstatte en motorbåt, kan ikke variabel kraft fullt ut erstatte stabil kraftproduksjon. De totale systemkostnadene for variabel kraft forverrer kostnadsbildet ytterligere i favør kjernekraft. Dessuten viser en ny NTNU-studie at kjernekraft også kan bidra til lavere og mer stabile strømpriser enn havvind.
Dersom gårsdagens NOU blir tatt på alvor – kombinert med en mulig havvindkollaps – kan den bane vei for etablering av kjernekraft tidligere enn ventet.
At det skal ta minst 20 år har som premiss at Norge ikke går inn i en ordinær milepælsprosess med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Men det kan det åpnes for dersom havvindsporet bryter sammen. Da kan den politiske treneringen av kjernekraft opphøre, og en 10–15 års tidshorisont igjen bli mer realistisk.
Kjernekraftutvalgets rapport er ikke et nei til kjernekraft. Den er et betinget ja – betinget av at havvind ikke leverer. Mye tyder på at den betingelsen allerede er i ferd med å utløses. Når det skjer, bør Norge være klar til å handle. Det krever at forberedelsene starter nå, ikke om ti år.
