Omfattende mangler

Nesten ingenting er blitt gjort for å bedre brannsikkerheten i et av byens fremste signalbygg, påviser en svært kritisk rapport fra Trondheim brann- og redningstjeneste.

Publisert Sist oppdatert
Loftet. «Brann- og redningstjenesten mener person- og verdisikkerheten ikke er tilfredsstillende ivaretatt slik bygningen er i dag.» Trondheim brann- og redningstjeneste.
hovedbygningen brannslukningsapp okt12
«I praksis er det utført minimalt bygningsteknisk for å forbedre brannsikkerheten de siste 5 år» (Tilsyn, oktober 2012) Her fra en omvisning på loftet i Hovedbygningen under jubileet i 2010.
Gammelt bygg - gamle skilt.
Anna-Karin Hermansen, Trøndelag brann- og redningstjeneste

NTNU har et vedlikeholdsetterslep på en milliard kroner. Mye av bygningsmassen er i god stand, men noen eldre bygg vil gi NTNU vedlikeholdshodepine i mange år framover. Det er liten risiko for personskader i universitetets bygninger, konstaterte NTNUs omfattende tilstandsvurdering av bygningsmassen.

Huser 250 mennesker

Men i et av byens fremste signalbygg – Hovedbygningen på Gløshaugen – er brannsikkerheten langt under pari. Om lag 250 mennesker har sin daglige arbeidsplass i universitets eldste bygg fra 1910. Person- og verdisikringen av bygget er ikke tilfredsstillende, konkluderer Trondheim brann- og redningstjeneste (TBRT). NTNU må framlegge en forpliktende handlingsplan allerede i løpet av november.

- Det alvorlige er helheten av avvikene, og at dette ikke er blitt gjort noe med, til tross for at manglene har vært kjent for NTNU i lang tid, sier leder for forebyggende avdeling, Ann-Karin Hermansen.

Noen av manglene har vært kjent i fem år.



Omfattende mangler

TBRT utførte brannteknisk tilsyn på Gløshaugen i starten av denne måneden. Den har ikke mye til overs for arbeidet NTNU har gjort for å sikre et av byens mest kjente bygg.

  • «Rømningsforholdene er ikke tilfredsstillende.»
  • «Deteksjonsgraden for brannalarmanlegget er ikke tilfredsstillende»


Brannvesenet har forståelse for at bygningens tekniske standard er en utfordring, og at dens fredet-status gjør arbeidet komplisert, men kan ikke akseptere at ingenting skjer.

Brannvesenet konstaterer at svært lite har blitt gjort de siste fem årene. NTNU lagde en handlingsplan for Hovedbygningen for perioden 2007-2009 med formål å utbedre:

  • Automatisk sprinkleranlegg
  • Automatisk brannalarmanlegg
  • Brannsikring av sjakter
  • Sikring av rømningsvei 4.etasje
  • Husbrannslanger
  • Nødlys

«Ikke noe av det overstående er utført», konkluderer brannvesenet. Det er brannalarmsystem i fellesarealer, men bygget er ikke fulldetektert. Det er ikke en branncellevegg på loftet mellom sprinklet og usprinklet område, og dekningsgraden av nødlys og husbrannslanger er for dårlig.

Søppelbeholdere er dessuten plassert rett under innsuget for ventilasjonskanalene. Et branntilløp her kan dermed effektivt spres inn i selve bygget.

Hovedbygningen er delsprinklet – i fjerde etasje og på loftet med sine sårbare trekonstruksjoner. Også dette brannsikringstiltaket har avvik, viser tilsynet.

Fredet-status er problematisk

Hovedbygningen er Trondheims opprinnelige universitetsbygg, og blir av turister ofte forvekslet med Nidarosdomen. I likhet med Domen er Hovedbygningen et problematisk bygg i møte med dagens branntekniske krav.

Det er nettopp statusen som fredet bygning som er den underliggende årsaken til at brannsikkerheten er dårlig. NTNU har utredet en plan for et nødlyssystem i samråd med Riksantikvaren, men her har det stoppet opp.

- Tar avvikene alvorlig

- NTNU tar alle avvik i forhold til brannsikkerhet på alvor og jobber kontinuerlig og systematisk med å lukke avvik. Tiltak knyttet til brannsikkerhet prioriteres høyt med faste, årlige budsjettposter. Avvikene i Hovedbygningen vurderer vi som alvorlige blant annet fordi bygget er fredet. Bygget har en viktig symboleffekt for NTNU. Vi har derfor hatt en kontinuerlig prosess de siste årene for å finne tilfredsstillende løsninger for de nevnte avvikene, skriver eiendomssjef Lindis Burheim i en epost til UA.

- Hva er årsaken til at flere alvorlige og tidligere påpekte avvik, ikke har blitt utbedret i Hovedbygget?



- Hovedbygningen er et komplisert bygg i forhold til å finne gode løsninger som tilfredsstiller alle forhold. Arbeid med kartlegging, prosjektering og godkjenning av løsninger har tatt lenger tid enn vi forutsatte.



Den over 100 år gamle Hovedbygningen ble fredet i 1994 og er del av Riksantikvarens prosjekt for vern av 20. århundres kulturminner. Det er svært begrenset hvilke endringer NTNU kan gjøre i bygg med denne vernegraden.



- Riksantikvaren må godkjenne alle prosjekterte løsninger før de iverksettes, forteller Burheim.- Det gjør at tradisjonelle løsninger ikke alltid kan benyttes.



Riksantikvaren har allerede godkjent noen av NTNUs foreslåtte løsninger, mens andre venter eiendomsavdelingen fortsatt på. NTNU inviterer nå både brannvesenet og Riksantikvaren til en workshop for å finne løsninger.

- Når kan brannsikkerheten for ansatte og studenter være tilfredsstillende i Hovedbygningen?



- Vi vurderer sikkerheten for ansatte og studenter til å være tilfredsstillende og vil, som TBRT ber om, dokumentere dette i løpet av november. Hvis det avdekkes avvik i forhold til personsikkerheten i denne gjennomgangen, vil tiltak bli iverksatt umiddelbart, lover Burheim.



Kan pålegge dagmulkt

Påleggene er ikke alvorlige nok til å stenge bygget. Brannvesenet har en god dialog med brannvernleder på universitetet.



- Dette er et fredet og viktig signalbygg i byen, hvor mange mennesker oppholder seg. Nå føler Trøndelag brann- og redningstjeneste at det har gått nok tid, sier Hermansen.



Trondheim brann- og redningstjeneste ber NTNU om en handlingsplan på sitt bord allerede i løpet av november. Om ikke NTNU klarer å ordne opp, kan TBRT ilegge universitetet pålegg og deretter dagmulkt inntil manglene er rettet opp.