Politikere på skolebenken

Det er fredag ettermiddag og om lag 10 politikere rusler ut av Institutt for vann- og miljøteknikks lokaler. I halvannen time har de besøkt instituttet, og fått en grundig innføring i hva de ansatte her forsker på.

Nesten 300 politikere fra ti kommuner besøkte NTNU denne dagen. For at de folkevalgte skulle bli bedre kjent med universitetet, ble de blant annet spredt rundt på ulike institutter.

Interesserte politikere

UA huker fatt i politikerne Rune Larsen og Jomar Aftret fra henholdsvis Stjørdal og Klæbu kommune. Det har vært en lang og intens dag. Tidligere på dagen innledet prorektor Johan Hustad om hvordan NTNUs kunnskapsmiljøer forandrer verden, direktør Unni Steinsmo fortalte om Sintefs virksomhet og tre bedrifter med utspring fra NTNU og Sintef har fortalt hvilke erfaringer de har med kunnskapsmiljøene.

Siste punkt på programmet for Larsen og Aftret var å besøke Institutt for vann- og miljøteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Der venter blant annet en omvisning ved Vassdragslaboratoriet.

- Dagen gikk fort

Rune Larsen er kommunepolitiker for Høyre. Jomar Aftret representerer Fremskrittspartiet. Det er første gang Larsen besøker NTNU overhodet. Ingen av dem virker slitne etter en dag fylt til randen med kunnskap. Tvert imot virker de oppløftet.

- Det er fantastisk interessant å se hvor omfattende og bred virksomheten ved NTNU er, sier Larsen.

Aftret er enig.

- Som tømrer har jeg utført arbeid for Sintef og har til og med sett vassdragslaboratoriet tidligere i forbindelse med jobben. Men det er artig å se dette på en ny måte, forteller han.

- Så dere har ikke lengtet tilbake i dag til kommunestyrearbeid og lesing av sakspapirer?

- Nei, på ingen måte. Dagen gikk dessverre altfor fort. Det hadde vært interessant å besøke enda flere institutter, sier Larsen.

Global og lokal

Politikerne og forskerne fant fort tonen da de traff hverandre ved Institutt for vann og miljøteknikk. Flere av politikerne stilte spørsmål om instituttets forskning og ville ha faglige råd om problemstillinger kommunene baler med.

Instituttet må sies å ha historisk sus over seg. Det er et av universitetes eldste siden det ble opprettet allerede i 1910. Tidligere het det «Vassbygging», men ble i 2002 endret til «Vann- og miljøteknikk.»

- Vår forskning bidrar til å løse globale utfordringer knyttet til ren energi, vann, klima og miljø, og matproduksjon, fortalte instituttleder Geir Walsø da han presenterte instituttet.

Og kanskje var det flere politikere som akkurat der fant en rød tråd. Fra Johan Hustad som tidligere på dagen snakket om NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden, til Walsø som snakket om en bærekraftig forvaltning av jordas vannressurser.

Instituttet har i dag om lag 55 ansatte, og Walsø kunne fortelle om internasjonale evalueringer som viser at dets forskning er på høyt faglig internasjonalt nivå.

Professor Sveinung Sægrov orienterte om forskningsaktivitetene til vann- og avløpsteknikkgruppa. Deretter overtok førsteamanuensis Nils Ruther, som presenterte vassdragsteknikkgruppa.

Etterspurt fagkunnskap

- Jeg merker meg at dere har mange internasjonale navn på lista over ansatte. Er det viktig for dere? spurte høyrepolitiker Kjetil Utne fra Trondheim kommune.

- Ja, vi ansetter folk fra hele verden og får søkere derfra, bekreftet Sveinung Sægrov.

Han fortalte at det er vanskelig å rekruttere nordmenn siden de ikke kan konkurrere lønnsmessig med privat næringsliv. De som søker jobb ved instituttet gjør det av idealisme, eller fordi de har et langsiktig perspektiv og ønsker å utdanne seg videre.

- Vi utdanner for få studenter og det er stor etterspørsel etter dem. En av våre studenter ble nylig ansatt utenfor NTNU med 600 000 kroner i begynnerlønn, sa han megetsigende.

Siden mangelen på fagfolk innen feltet er så stor, ansetter også kommunene folk fra andre land. Instituttet tilbyr disse videreutdanning og kurset er populært. De kjører kurset på norsk og gir deltakerne et teoretisk og praktisk grunnlag.

- Relevant for oss

Ellers lurte politikerne på alt fra småkraftverk, dumping av snømasser, flom og forskningssamarbeid med Nepal.

Avslutningsvis fikk politikerne en omvisning i vassdragslaboratoriet. Ingen ble våt på beina denne fredagen, men de ble fortalt om ulike modellforsøk for blant annet å forske på flomforhold og kapasiteten til eksisterende flomløp.

De to kommunepolitikerne fra Stjørdal og Klæbu har slukt all informasjon med stor interesse. Både Rune Larsen og Jomar Aftret syntes det var matnyttig å besøke nettopp dette instituttet.

- Dette var i høyeste grad relevant for oss. I Stjørdal kommune har vi utskifting av rensestasjon. Jeg tenker at det må være muligheter for knytte til seg fagkunnskapen herfra. Dette ønsker jeg å lufte overfor kommunen, sier Larsen.

Aftret ser heller ikke bort fra at dagens besøk kan resultere i et framtidig samarbeid.

- Mange kommuner omkring Trondheim er jo involvert i de samme problemstillingene som instituttet forsker på, som vann, avløp og damanlegg. Kanskje vi kan bruke Eksperter i team og finne gode caser. Det vil være interessant for både kommunene og studentene, tror han.

Nå håper de at en slik politikerdag ved NTNU kan videreføres.

- Politikerne i Trondheimsregionen bør få være med på dette i hvert fall en gang i perioden. Det er en fin måte å bli bevisstgjort på, sier Aftret.