- Rammer feil gruppe

Dragvoll er på sitt vakreste da UA besøker campusen for å høre de ansattes reaksjoner på at det snart blir innført avgift på parkering. Sola skinner, himmelen er blå og glemt er det ufordragelige høljregnet for noen dager siden. Men noen halvtunge skyer nærmer seg i det fjerne.

Buss tar tid

Omtrent hundre sykler står parkert foran hovedinngangen sammen med femten mopeder. Like i bakgrunnen ligger den store parkeringsplassen, der det alltid er mulig å finne en ledig plass når som helst på dagen. Hvis NTNU-ledelsen får det som den vil, kommer det snart til å koste 250 kroner i måneden å parkere her.

- Vi på Dragvoll har større transportutfordringer enn på Gløs og busstilbudet er ikke bra nok i dag, sier professor Anne Gjelsvik ved Institutt for kunst- og medievitenskap.

Gjelsvik sykler stort sett til jobb i sommerhalvåret. Hun bor på Tyholt, og det tar henne 20 - 25 minutter å sykle til jobb. Skal hun reise med buss, går det fort 45 minutter før hun kan starte arbeidsdagen enda hun ikke bor så langt unna campus.

- Det går flere avganger til og fra sentrum, ja, men bussen er full og det er tidkrevende å komme seg på jobb. Mange av oss må skifte buss underveis og det er ikke mulig å jobbe på bussen hvis vi må stå, sier hun.

Virke mot sin hensikt

Gjelsvik er positiv til tiltak som får færre til å kjøre bil, men tror gulrot er bedre enn pisk. Busspassasjerer og syklister må få bedre vilkår. De fleste må sykle oppover når de skal til Dragvoll og da trenger man å dusje etterpå. Hun advarer også mot å innføre månedsavgift, og tror det kan virke mot sin hensikt.

- Noen av oss trenger å kjøre bil til Dragvoll av og til, men ikke daglig. Hvis vi må betale 250 kroner i måneden, kan jo dette føre til at slike som meg kjører mer enn nødvendig siden vi uansett har betalt for en hel måned, slår hun fast.

Vikarierende motiv?

Gjelsvik lar seg ikke helt overbevise av ledelsens argumentasjon:

- Kan dette egentlig handle om å skaffe flere inntekter til NTNU framfor miljøgevinst, spør medieprofessoren.

Tid til å jobbe

For småbarnsfar Henning Fjørtoft er ikke bussen et alternativ. Til daglig kjører han fra Væretrøa til Låven, der Program for lærerutdanning holder til. Førsteamanuensen i norsk fagdidaktikk mener han er avhengig av bil både for å komme seg til jobb og for å få gjort den jobben han er satt til å gjøre.

- Vi kan ikke bare se på folks kjøring. Miljø handler også om arbeidsmiljø og god tid sammen med familien. Det er forskjell på ansatte og alle kan ikke sykle til jobb, sier han.

På kryss og tvers i buss

Fjørtoft starter dagen med å kjøre eldstemann til Ranheim skole, som ligger fire kilometer unna familiens bosted. Deretter kjører han cirka seks kilometer, for å avlevere minstemann i barnehagen på Stokkanhaugen. Til slutt parkerer han utenfor Låven og arbeidsdagen kan begynne.

- I går tok kona mi bussen for å levere barna i skole og barnehage. Det tok henne over tre timer fra hun dro fra huset vårt til hun var hjemme igjen, forteller Fjørtoft megetsigende.

- Slår urettferdig ut

Fjørtoft utdanner lærerstudenter og er også avhengig av å kjøre bil i jobbsammenheng. Som mobilt fagansatt er han stadig vekk på farta, for å følge opp studenter som har praksis ut i skolene. Da bruker han egen bil og skriver kjøreregning.

- Tenk nøye gjennom konsekvensene for arbeidstakerne ved å innføre avgift. Dette vil særlig ramme stipendiater og unge forskere, påpeker han.

Noen må kjøre bil

På vår korridorferd høyt og lavt på Dragvoll støter vi nettopp på en slik ung stipendiat. Leiv Inge Aa holder til på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, bor på Byåsen og er småbarnsfar.

- Avgift på parkering? Ja, det hadde vi en diskusjon på her i går, forteller han og vil gjerne mene noe om saken.

Det vil også kollega og førsteamanuensis Heidi Børseth. De fyller kaffe i koppene, slår seg ned ved lunsjbordet og fyrer løs:

- Dette er jeg negativ til. Ei slik avgift vil ramme oss unge som ikke ligger høyt på lønnsskalaen, og som må bruke bil fordi vi må kjøre små barn, sier Aa.

Kollega Børseth, som bor på Sveberg, er enig. Hun kjører El-bil til jobb og slipper trolig å betale avgift.

- Dette vil ramme folk som må kjøre bil. De som bor slik til at de kan sykle eller gå, gjør det jo allerede, mener hun.

Parkering i nærområdet

Leiv Inge Aa ser for seg økt gateparkering i nærområdet og et mylder av parkerte biler ved Rema-butikken nedenfor Dragvoll. Heidi Børseth spår at flere vitenskapelig ansatte vil sitte hjemme og jobbe, og at arbeidsmiljøet dermed blir skadelidende.

- Hvorfor skal man ramme offentlig ansatte med moderat lønn, spør Aa.

Han mener at dagens kollektivtransport først og fremst er myntet på studenter som bor sentralt. Unge vitenskapelig ansatte har ikke råd til å bosette seg i gåavstand til Dragvoll fordi boligene i nærheten er dyre. Dermed flytter de så langt unna at de blir avhengig av bil, særlig som småbarnsforeldre.

- Dette lukter

Både Børseth og Aa mener at veien å gå heller er å legge forholdene til rette for el-biler. Pøs på med parkeringsplasser for disse bilene i nærhetene av hovedbygningene, foreslår de.

Ingen av dem er helt overbevist om at tiltaket skjer av hensyn til miljøet.

- Styrke NTNUs miljøprofil? Det høres ut som bare en fasade. Og hva skal NTNU bruker pengene til, lurer Børseth på.

- Jeg er i utgangspunktet for restriksjoner på bilbruk, men dette lukter. Ei avgift bør ramme de som bor sentralt og lett kan ta bussen, ikke oss som bor slik at vi må kjøre bil, sier Leiv Inge Aa.