Rett fra frokost til globale utfordringer

Først kake på kontoret, så frokost på Lerchendal Gård. Deretter bar det rett til Realfagbygget for rektor, styreleder, universitetstopper og inviterte gjester. Der fikk de servert flere tungfordøyelige utfordringer. Dagens tema: ”Universitetenes utfordringer i en stadig mer globalisert verden”.

Internasjonalisering, spesialisering

- Internasjonalisering er én problemstilling. Den kan vi ikke velge om vi vil forholde oss til en gang, den bare er der, sier NTNUs styreleder Marit Arnstad til UA.

Fire foredragsholdere var invitert for å belyse globaliseringens utfordringer fra ulike ståsted. Flere av dem var innom diskusjonen om spesialisering kontra bredde

- Dette er jo et evig tilbakevendende tema ved NTNU. Heller ikke her i dag var det noen som ga entydige svar på det. Spesialisering fremheves som viktig, men samtidig legges det vekt på det tverrfaglige. Og for å være tverrfaglig, trenger vi også bredde.

- Det er mange problemstillinger her, som griper rett inn i styrets strategidebatt, sier Marit Arnstad.

Utadvendt kontra ettertenksom?

NTNUs styreleder fremhever også dr. Sybille Reicherts, analytiker med høyere utdanning som spesialfelt, som blant annet snakket om forskertilværelsens avveininger.

På den ene siden samfunnets økende krav til offensiv utadvendthet og aktiv deltakelse på mange arenaer –satt opp mot behovet for ro, refleksjon og ettertenksomhet. Store vitenskapsmenn gjennom tidene har ansett dette som en livsnødvendigheter og helt avgjørende faktorer for å komme frem til ny viten.

- Dette er også interessante avveininger, sier Arnstad.

I retning europeiskhet

Professor Frans van Vught fra University of Twente snakket om utfordringene for europeisk høyere utdanning –i en verden der utviklingen går med stormskritt.

- Vi er inne i en utvikling nå, som peker i retning av en økende europeiskhet i høyere utdanning etter 2020, sa van Vught, som tok utgangspunkt i at globaliseringen har tre dimensjoner ved seg.

Økt økonomisk åpenhet er den dominerende dimensjonen. Fremveksten av grenseoverskridende samarbeidsinstitusjoner som EU, FN og andre representerer den politiske dimensjonen. Det at amerikanske TV-serier blir sett, og McDonalds-mat blir spist i hver avkrok av verden er eksempler på den sosiokulturelle dimensjonen.

Handler med oss selv

De siste 20 årene har vi sett en formidabel vekst i en rekke lands handelsvolumer, men van Vught påpekte at det fremdeles er slik at hele to tredeler av EUS enorme handelsvolum skjer innenfor unionen.

- Vi handler altså fortsatt mest med oss selv, sa professoren, som også ser samme tendens når det gjelder enkeltlandenes innretning på forskning og innovasjon.

På 80-tallet trigget globaliseringen de enkelte lands nasjonale innovasjonspolitikk.

Forsker for oss selv

Oppmerksomheten økte rundt betydningen av samhandling med vitenskap, og at det ga fremvekst av nye produkter og tjenester. I denne utviklingen spilte universitetene en svært viktig rolle. I dag brukes stadig mer penger, astronomiske summer, på forskning og utvikling i EU i dag. Frans van Vught påpekte imidlertid at bare fem prosent går gjennom rammeprogrammene og andre fellespotter. Resten sluses ut i de enkelt lands miljøer, basert på nasjonale strategier.

- Resultatet er at mange miljøer driver med det samme, har de samme typer forskningsfasiliteter, bygger likedanne lab´er og utvikler den samme infrastrukturen, sa Van Vught.

Som et svar på dette begynte EU en innovativ strategi på 90-tallet, som vektla større kunnskapsutveksling mellom land og institusjoner.

Fellesskap –og forskjeller

- Hva nå, hva kan vi vente oss i fremtiden? spurte professoren, og ga selv svaret:

Mer spissede institusjoner som blir mer oppsatt på å tydeliggjør sine disipliner når de profilerer seg. Mer benchmarking, flere sammenligninger, flere rankinger, og økt konkurranse universitetene i mellom. Det blir mer fokus på hvem som skal betale for utdanningen folk tar. Vi får mer kunnskapsutveksling, og flere universiteter som satser på å utvikle det som gjør akkurat deres miljø attraktivt –globalt sett.

- Vi får også økt fremvekst av globale partnerskap, nettverk av universiteter som samarbeider. Dette igjen øker studentmobiliteten. ”Youth on the move” er allerede et etablert begrep, men flere vil bevege seg mellom institusjonene, mener Frans Van Vught.

Idéen om Europa

Professoren ser for seg en økende ”europeiskhet” i høyere utdanning etter 2020. Han viste til George Steiners essay ”The Idea of Europe”, som han mente inneholder essensen i det som vil påvirke utviklingen.

- Essayet refererer til de eleverte diskusjonene over europeiske kafébord, - i motsetning til hva som finner sted i amerikanske barer. Landskapet og geografien her, som er så enkel å bevege seg rundt i. I Europa vil du alltid se et kirkespir stikke opp i horisonten, uansett hvor du er -det er aldri langt å gå til neste by. Vi har en felles historie, med felles referanser og dannelsespunkter, sa Twente-professoren.

Han mener at alt dette leder oss til en fremtid med en felles europeisk modell for høyere utdanning, basert på en del felles verdier vi har. Den ivaretar allikevel diversiteten mellom universitetene –som fortsatt skal dyrke sine profiler.

- Og: basert på sin historie, vil NTNU spille en viktig rolle i dette bildet – dere har ett av Europas ledende universiteter, sa professor Frans van Vught avslutningsvis.

Umenneskelige krav

Sybille Reichert fra Reichert Consulting snakket om Elfenbenstårnenes fall og oppbyggingen av kunnskapsklynger. Dagens forskerunivers stilles overfor så mange krav utenfra, at det gamle bildet av den utilnærmelige forskeren øverst i elfenbenstårnet for lengst er falmet.

Hun presenterte en lang liste over faktorer som endrer tilværelsen og utfordrer universitetene; Krav om effektivitet og lønnsomhet. Studenter med stadig mer sammensatte kvalifikasjoner, som gjør at lærere av den gamle skolen ikke duger lenger - fordi de ikke kan respondere på den diversifiteten som enkelte studenter oppviser.

- Vi trenger en svært aktiv tilnærming til dette. Den store utfordringen er hvordan komme opp med en intelligent måte å gjøre det europeiske utdanningslandskapet mer transparent på, sa Reichert.

Advarte mot endimensjonal måling

Hun la til at bekymringen for den europeiske konkurranseevnen har ført til økende oppmerksomhet om de globale utfordringene.

- Vi trenger nye forskningsformer, ny orientering og samarbeid, sa Reichert, som også advarte universitetsfolket mot å bli for endimensjonale i måten man måler produktivitet på.

Til slutt i sitt foredrag presenterte hun en lang liste over hvilke forventninger som finnes der ute, til dagens akademiker:

Han/hun skal være internasjonal, høyt spesialisert ekspert. Hun skal forholde seg åpen og interessert til andre disipliner og være villig til å konkurrere med kolleger som jobber 24/7. Hun skal jobbe jevnt og produsere uavbrutt for ikke å miste finansiering; Være en god nettverker, en utmerket kommunikator, og en verdifull teamarbeider. Og sist men ikke minst; En god lærer og en forståelsesfull veileder -som skal møte studenter med ulik bakgrunn og med individuelle behov i et interaktivt læringsmiljø.

Ro til å tenke

- En slik person finnes jo ikke, sa Reichelt, som også stilte spørsmål om hva som blir igjen av det som en gang var selve forutsetninger for mange briljante forskeres virke: I en verden det vi alle må vise hvor produktive vi er for å få nye bevilgninger, hva med muligheten for stillhet, refleksjon, isolasjon som store vitenskapsmenn gjennom historien har trukket seg tilbake til?

- Hvor mye tid har vi igjen til dette? spurte analytikeren, som avsluttet med å referere til ett av verdens mest innovative selskaper: Google.

- Deres forskere har en fridag i uken. De kan fylle den med hva de vil, uten å måtte redegjøre for noen. Betingelsen er bare at de selv skal bruke denne dagen på noe de selv finner meningsfullt.

NTNU mot Europa

Rektor Torbjørn Digernes oppsummerte dagens konferanse med å si at vi befinner oss i et paradigmeskifte, og at kontrakten mellom forskere og samfunn må skrives på nytt. Han sa også at vi må jobbe med vår europeiske modell for forskning, gjennom å ta utgangspunkt i vår egen kultur og tilpasse den.

- Globale utfordringer er komplekse i sin natur. De kan vi ikke møtes gjennom monodisiplinær tilnærming. En kombinasjon mellom forskerens sterke fokus og Reichelts liste over hva som forventes av en topp akademiker; Det er der den store utfordringen ligger, sa Torbjørn Digernes.