Rundt tall for NTNUs fremste numeriker

Tallene forsvinner gjerne helt når matematikken blir mer avansert. Sånn sett kan professor Syvert P. Nørsett ved Institutt for matematiske fag prise seg lykkelig over at han har arbeidet innenfor et felt av matematikken som fortsatt interesser seg for reelle tall når han nå fyller 70 år.

Nærmere 44 av dem har han tilbragt ved NTNU og det som i senere år har blitt til Institutt for matematiske fag.

– Det er Syvert som har bygget opp miljøet innen numerisk matematikk ved NTNU. Og skulle du nevnt ti ledende navn i verden på dette fagområdet, ville Syverts vært ett av dem, sier Brynjulf Owren, som er professor ved Institutt for matematiske fag og prodekanus ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk.

Foredragsserie i gave

I anledning jubileet, inviterte professor Elena Cellodoni ved Institutt for matematiske fag mandag flere av verdens ledende fagpersoner på feltet til Trondheim. Alle fulle av beundring for arbeidet Nørsett har gjort.

– Jeg kom hit til NTNU for første gang for 30 år siden. Det er slående hvor liten virksomheten innen numerisk analyse og beregningsteknikk var. Gjennom årene har Syverts virksomhet bygd opp det man nesten må kunne kalle en egen gren av beregningsteknikk, sier professor Gustaf Söderlind ved Universitetet i Lund, en av foredragsholderne.

Mannskap på fem

Nørsett kom til det som da var NTH i 1970 etter å ha gjennomført en mastergrad i Oslo. Den gangen besto hele Institutt for numerisk matematikk av kun fem personer. Og midlene var knappe.

– Normal skal jo en ph.d. vare i tre-fire år. Men jeg hadde bare penger til to år, så da fikk jeg den ferdig på den tiden, sier Nørsett.

Innen han var ferdig med doktorgraden, fikk Nørsett et tilbud om et professorat i Bergen, men i Trondheim hadde man allerede fått øynene opp for talentet, og mobiliserte for å beholde han. Matematiker Sigmund Selberg, som da var leder i Det kongelige norske videnskabers selskab, engasjerte seg personlig og trakk i trådene for å få opprettet et personlig professorat til Nørsett.

Det gjorde Selberg lurt i. Fire år etter levert Nørsett det hans internasjonale kollegaer kaller «et vitenskapelig gjennombrudd som løste opp mange gamle spørsmål» innen stabilitetsteori, et område av numerisk matematikk som kort forklart undersøker hvor god en gitt algoritme er for praktisk bruk.

Minst like viktig, om ikke viktigere var likevel Syverts del i å bygge et fagmiljø på NTNU, ifølge både instituttledelse og kollegaer.

– Syverts arbeid har skapt en skole som er internasjonalt anerkjent, men det stopper ikke der. Arbeidet hans har spredt seg til neste generasjon som på et selvstendig vis driver forskning på høyt internasjonalt nivå som blir lagt merke til, sier Gustaf Söderlind.

Bekymret for dagens studenter

At også generasjonen som følger etter Nørsett har markert seg, handler mye om ansvarliggjøring i veiledningen og undervisningen, ifølge ham selv.

– Jeg har aldri skrevet ett eneste arbeid sammen med mine studenter. De må lære seg at det er deres arbeid og deres jobb. De skal stå på egne ben, sier han.

Nørsett ble professor emeritus for tre år siden, og har siden forsøkt å nøye seg med å gi hjelp kun når det bes om det.

– Jeg har passet på å ikke bli en syvende far i huset som skal blande meg inn i ting etter at jeg ga meg. Jeg har alltid hatt som mål at når jeg ble pensjonist, skulle jeg la alt bli overtatt av studentene.

Samtidig er Nørsett bekymret for utviklingen i kvaliteten på dagens studentmasse.

– Hvis jeg skal være ærlig: I begynnelsen fikk jeg veldig dyktige og flinke studenter, men etter reform 94 har jeg sett en drastisk endring i kvaliteten på studentene. Jeg sier det ikke som om det er et ubestridelig faktum, men det er min opplevelse.

Sveivemaskiner og datamaskiner

Numerisk matematikk går opp grensegangen mellom teoretisk og praktisk matematikk og brukes i alt fra astronomi til elektronikk. Grovt forklart handler det om å studere og utvikle regnemetoder (algoritmer) som gjerne skal kunne si noe om virkeligheten rundt oss.

Utviklingen i datateknologien henger tett sammen med mulighetene for å gjøre stadig mer avanserte analyser og beregninger, en utvikling Nørsett har fått følge store deler av.

– Opprinnelig hadde vi kun mekaniske datamaskiner. Det var 50 sveivemaskiner som vi tjoret fast til bordet de sto på, så studentene ikke skulle stjele dem, forteller Nørsett.

Samtidig er det spennende å merke seg at det ikke er fremskrittene i styrken til regnemaskinene, men fremskrittene til regnemetodene utviklet av numerikerne som har gjort mest for at vi kan gjøre avanserte beregninger stadig mer effektivt.

– Over en trettiårsperiode har datamaskinenes kapasitet økt tusen ganger, mens kapasiteten til algoritmene har økt to tusen ganger. Totalt blir dermed dagens beregninger to millioner ganger så effektive. Man har sagt at datamaskiner blir dobbelt små smarte hvert halvannet år. Numerikere blir fire ganger så smarte på den samme tiden, sier Söderlind.

Avrundingsfeil

Ofte handler numerisk matematikk om å finne det tilnærmede riktige svaret, der det nøyaktige svaret kan være umulig å få tak i. Det gjør at man er mer utsatt for visse feilkilder. Feilkilder som til og med blir med inn i privatlivet om man er en matematiker med en ekstra stor forkjærlighet for like tall.

– To av mine barn er født på samme dag. Jeg er født den åttende i niende, og planen var at min første datter også skulle bli født den åttende i niende, fortalte Nørsett til forsamlingen.

Datteren ble derimot født dagen etter faren.

– Det var en avrundingsfeil, sier Nørsett.