Sier fra seg ansvar for borekjernesamlingen

NTNU Vitenskapsmuseet har sagt opp avtalen om drift og forvaltning av Sintefs unike borekjernesamling. IVT-fakultetet vil heller ikke overta ansvaret. Sintef Petroleumsforskning mener oppsigelsen er sterkt beklagelig.

Publisert Sist oppdatert
Viktig samling. Viseadministrerende direktør i Sintef Petroleumsforskning Kjell Arne Jacobsen beklager sterkt at NTNU Vitenskapsmuseet har sagt opp avtalen.
Amonitt fra juratiden. Samlingen inneholder også geologiske prøver fra sokkelen og fra Svalbard. Materialet ligger ordnet og katalogisert i et vel ett tusen kvadratmeter stort leiemagasin i den gamle ubåtbunkeren Dora.
Forskning og undervisning. Opp gjennom årene er materialet til prosjektoppgaver for sivilingeniører og til masteroppgaver. Arkiv.
Oljehistorie. Koraller og gips viser at det har vært tropisk klima med korallrev langs norskekysten.

Samlingen består blant annet av syv kilometer med kjerneprøver fra norsk kontinentalsokkel. Den viser den geologiske utviklingen utenfor Norskekysten gjennom 450 millioner år. I dag ligger materialet bak seks meter tykke betongvegger på Dora.

- Vi beklager veldig sterkt at NTNU Vitenskapsmuseet ikke lenger ser seg i stand til å håndtere dette videre, sier viseadministrerende direktør i Sintef Petroleumsforskning, Kjell Arne Jacobsen.

Internhusleie og strategi

Ansvaret har ligget hos NTNU Vitenskapsmuseet siden år 2000. Avtalen sies opp med virkning fra 1. mai neste år. Bak beslutningen ligger blant annet innføring av internhusleie ved NTNU. De nye reglene fører til at vel 1,2 millioner kroner i husleie på Dora føres fra NTNU sentralt og over på Vitenskapsmuseet.

- Vi har ikke muligheter til å kuratere samlingen lenger. Beslutningen er begrunnet i strategiske og ressursmessige forutsetninger, sier direktør Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Strategi spiller også inn. I museets vedtatte strategi for 2011-2016 er det ingen planer om å bygge opp geologi som fagområde. Tilvekst til de vitenskapelige samlingene skal nå skje «som en følge av museets fou-aktivitet og på de områder der de har faglig kompetanse», heter det.

- Dette er en viktig samling å ta vare på. Vi vil nå ha en intern diskusjon der vi ser på hvilke muligheter vi har fremover. Om vi eller andre skal ha ansvaret, får eventuelt bli en del av den diskusjonen, sier Kjell Arne Jacobsen i Sintef Petroleumsforskning.

Ikke museets oppgave

I notatet som lå til grunn for museumsstyrets beslutning om å si opp avtalen heter det blant annet at «… museet ser det ikke som vår oppgave å drive med lagring og magasinering av materiale for andre enheter ved NTNU».

Museet erkjenner at de heller ikke har kompetansen som skal til for det de kaller «forsvarlig kuratering ut fra museale prinsipper». Dette er en forutsetning i avtalen, og innebærer blant annet forsvarlig sikring og bevaring, samt lett tilgang til materialet for forskning og undervisning.

Museumsdirektøren har gitt klar beskjed om at han ikke vil omfordele ressurser for å ta vare på en samling der de ikke har faglige aktiviteter,og som heller ikke har noen verdiskapingseffekt for museet.

For dyrt for IVT

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er blitt spurt om de vil tre inn som avtalepart. Det har de takket nei til. Fakultetet understreker at de har interesse av tilgang til samlingen, både i forskning og utdanning- og at den både har nasjonal, teknologihistorisk og museal verdi.

Allikevel, leiekostnadene på vel 1,2 millioner kroner overstiger langt det som kan forsvares i forhold til fakultetets bruk.

Innføring av internhusleie ved NTNU har ført til ryddeprosesser for å frigjøre areal og spare penger. Utfordringene rundt borekjernesamlingen har flere paralleller, blant annet pågår en diskusjon rundt kjemikaliesamlingen. Dekanene ved NTNU er enige om at disse sakene bekrefter behovet for et museum som ivaretar teknologihistorisk materiale fra NTNU.

LES OGSÅ: Frykter NTNU kvitter seg med historien

Intensjoner ikke fulgt opp

Det fulgte en del intensjoner med, da NTNU Vitenskapsmuseet gikk inn i avtalen for 12 år siden. Siden museet ikke hadde tilsatte geologer, skulle det inngås et tettere faglig samarbeid med de geologiske miljøene ved NTNU.

Dette er ikke blitt realisert. De første årene finansierte Institutt for bergteknikk en teknisk stillingsressurs, tilsvarende 50 prosent. Denne hadde sin arbeidsplass knyttet til borekjernesamlingen på DORA, men ble ikke erstattet.

I dag utføres høyst nødvendige oppgaver av magasinforvalteren ved Vitenskapsmuseets Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. I notatet til museumsstyret slås det fast at den foreslåtte handlingsplanen, som var en del av grunnlaget for at avtalen ble inngått, ikke er fulgt opp.

Bruk av samlingen

Institutt for geologi og bergteknikk samt Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved IVT-fakultetet bruker borekjernesamlingen med tilhørende studierom til flere kurs. I tillegg brukes materialet og studierommet til prosjektoppgaver for sivilingeniør og til masteroppgaver.

En gjennomgang NTNU Vitenskapsmuseet har gjort, viser at det er kommet inn 21 forespørsler om lån av materialet til analyseformål. Om lag 60 prosent er fra norske institusjoner og hovedbruken er til generell forskning.