Skoleforsker advarer mot at humaniora bare er for eliten

- De humanistiske fagmiljøene ved norske universiteter har neglisjert potensialet skolen har som arena for dannelse og forvaltning av humanistisk kunnskap, sier skoleforskeren i et intervju med Klassekampen i dag.

Hun har også en kronikk i samme avis med overskrift: «Humaniora for de få». Der stiller hun seg kritisk til at akademikerne har dominert humaniora-debatten, og spør om det det som skjer utenfor universitetene ikke er viktigere.

Merethe Roos er forsker ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og jobber ved Institutt for lærerutdanning. Hun er også aktuell med boka «Kraften i allmenn dannelse», der hun ser nærmere på relevansen til de humanistiske fagene i lys av skolens utvikling.

Det er særlig Fritt Ord-rapporten fra 2014: "Hva skal vi med humaniora" Roos har et horn i siden til. Ifølge skoleforskeren har debatten i etterkant vært autoritær, og der et fåtall humaniora-forskere som alltid har befunnet seg på universitetene, har dominert debatten. Disse har redusert humaniora til noe en eksklusiv gruppe i samfunnet holder på med. Dette igjen har ført til at skolens rolle har havnet i bakgrunnen.

- Skolen kan bli en mye sterkere aktør i humaniora-debatten enn den har vært til nå. Gjennom vektleggingen av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og muntlighet, driver skolen opplæring av elevene innenfor erkehumanistiske fagdisipliner, sier hun i dagens utgave av Klassekampen.

Merethe Roos vil at skolens rolle også må med når kunnskapsministeren skal snekre sammen stortingsmeldinga om humaniora.