De har alle vært aktører i den historien de selv har vært med på å skrive, de fire forfatterne bak boken ”Fysikk i Trondheim gjennom 100 år”. – Jeg ser på dette stoffet som en del av vår felles hukommelse, sier Per Chr. Hemmer etter to års arbeid frem mot ferdig bok.
Bok og kake. Eli Monsøy og Inger Lian sørget for kake og bok til alle ansatte på instituttet da utgivelsen av "Fysikk i Trondheim gjennom 100 år" ble markert.Sølvi W. Normannsen
I går ble utgivelsen feiret med kake, taler og blomster på Institutt for fysikk, som også markerer sitt 100 års jubileum i år. Insitituttleder Asle Sudbø benyttet anledningen til å fremheve instituttets betydning i NTNU-sammenheng, blant annet ved å vise til at de to siste rektorene er rekruttert fra fysikernes rekker. Én av dem, professor Eivind Hiis-Hauge, var selv til stede.
Profiler påvirket historien
Den som skaffer seg ett av de foreløpig 675 eksemplarene, vil raskt finne ut at det er flere profiler fra dette miljøet som har satt spor etter seg: Fred Kavli, mannen bak Kavli-stiftelsen og nobelprisvinner i kjemi Lars Onsager er et par av dem.
Flere fysikere fra NTH medvirket også i den kjernefysiske debatten i Norge. Disse leverte sterke bidrag til Stortingets beslutning i 1979 om at det var uaktuelt å bygge kjernekraftverk i Norge. Profiler i miljøet hevet også kritiske røster mot det planlagte britiske gjenvinningsanlegget i Dounreay nord i Skottland i 1986-87.
At Killingdal Gruber - til tross for anbefaling fra Kveseth-utvalget i 1991- aldri ble noe deponi for radioaktivt avfall fra Kjeller, skyldes også ekspertanbefalinger fra Institutt for fysikk.
- Setter standard
"Fysikk i Trondheim gjennom 100 år" er skrevet på oppdrag fra instituttet, og initiativet kom fra nåværende prorektor Berit Kjeldstad. De fire forfatterne, Per Chr. Hemmer, Anders Johnsson, Kjell Mork og Ivar Svare, har jobbet med boken i et par år. De har alle vært knyttet til ulike delinstitusjoner, både i faglige og administrative roller.
- Jeg mener at denne boken setter en høy standard for andre utgivelser, sa instituttleder Asle Sudbø før han forærte blomster til de to forfatterne og fysikkprofessores emeriti, Per Chr. Hemmer og Kjell Mork, som var til stede i går.
Beundrer pionérene
Per Chr. Hemmer fremhevet tre forhold som særlig har gjort inntrykk på ham underveis i arbeidet.
- Når jeg ser på hvor mye de fikk til, nesten uten penger og uten fysikkstudenter, føler jeg stor beundring for fysikerne som var her før krigen, sa Hemmer.
Fra starten var nemlig fysikk på NTH ikke et fag med egne studenter. Først i 1932 ble det mulig å bli ingeniør i teknisk fysikk. Først etter krigen, i 1946, kom en linje for teknisk fysikk med eget opptak, i følge boken.
Ser gamle professorer med nye øyne
Per Chr. Hemmer understreket også at han hadde revurdert sin oppfatning av en del mennesker i løpet av skriveperioden. Han fremhevet at enkelte professorer, som absolutt ikke hadde hatt noen spesielt høy stjerne hos ham i studietiden, hadde løftet seg underveis. Det tredje forholdet Hemmer valgte å trekke frem, er den signifikant høye standarden som instrumentmakerverkstedet har holdt hele tiden.
-Del av vår felles hukommelse
Til UA sier forfatteren at hans ønske er at innholdet i boken blir sett på som en del av vår felles hukommelse.
- Jeg håper den fenger de som har interesse av vitenskapens historie. Studenter som har gått her tidligere vil sikkert også kunne mimre litt når de leser den, sier Hemmer, som selv var student ved Institutt for fysikk fra 1952 til 1956.
