Skrivere blir sentralstyrt

”Et tørk er nok”: Mange har uttrykt meninger om NTNU papirsløseri de siste dagene etter at Studenttinget sa nei til utskriftskvoter. NTNUs IT-avdeling og Håkon Alstad (bildet) har en kortløsning på trappene, som ikke bare kan åpne veien til kvoter, men også betaling. Det er studentene skeptisk til.

Publisert Sist oppdatert
Forelesninger på nettet: Amund Aarvelta mener de ”gamle” universitetene i landet er de rene teknosinkene i forhold til små høyskoler når det gjelder å ta i bruk IKT i undervisningssammenheng. Prorektor Berit Kjeldstad mener NTNUs hovedutfordring er en pedagogisk utnyttelse av IT-verktøy. fotomontasje.
Skriver og lesehode for kort.

NTNUs samlede IT-kompetanse samlet seg på et brett på Hell for å diskutere nye løsninger som støtter opp under primæroppgavene for et universitet. En løsning som stakk seg fram, kan i stedet hjelpe miljøet.



- Vi tror papirforbruket kan reduseres gjennom IT-styring, uten at det trenger legge begrensninger på folks reelle utskriftsbehov, sier seksjonsleder Håkon Alstad ved IT-avdelingen.

LES OGSÅ: Studentene sa nei til utskriftskvoter



Personlige kort

IT-avdelingen har brukt et par hundre tusen kroner og om lag et årsverk på å tilpasse et administratorverktøy som kan kontrollere og detaljregulere alle moderne skrivere på alle campuser på hele universitetet. Løsningen innebærer bruk av individuelle, elektroniske kort.



Dermed kan personlige kvoter og betalingstjeneseter være like om hjørnet.



Små tiltak kan monne stort på forbruket av papir. Noe er allerede forsøkt. En stor del av problemet med det åpenbart unødvendige forbruket av papir, er i følge Alstad utskrifter på datasaler og kontorer som aldri blir hentet. Etter å ha trykket ctrl + p, glemmes hele utskriften i en voksende bunke uhentede utskrifter ved fellesprinteren.



Derfor er løsningen basert på at du må bekrefte at du ønsker utskriften. Det skjer ved at du må troppe fysisk opp ved skriveren og flashe et elektronisk kort foran en leser montert på skriveren. (se bildet.) Det fysiske oppmøtet er bekreftelsen på at du virkelig behøver e-posten i papirformat.



Kortløsningen er RFID-basert – samme teknologi som t-kortet på bussen eller strekkodene i butikken. Det skal også bli enkeltere å velge å skanne og sende et dokument per e-post, fremfor å lage papirkopier.



Åpner for lokal utskriftspolicy – ledelsen bestemmer

- Med denne løsningen inviterer vi alle enheter til å være med, sier Alstad.



Programvaren som administrerer printerne er nemlig fleksibel nok til å ta hensyn til ulike fakultet og ulike studieprogrammers behov for papirtjenester. En musikkstudent har kanskje ikke samme utskriftsbehov som en arkitektstudent.



Det åpner for at fakultetene selv kan bestemme hvilken utskriftspolicy de ønsker for ansatte og studenter på sine printere – inklusiv eventuell betaling per utskrift.



- Vi presenterer verktøyet. Eventuelle kvoter eller betaling er det opp til lederne å bestemme, sier Alstad.



IT-avdelingen har etablert kontakt med leverandører av forskjellige betalingsløsninger. Å håndtere betalingers avsendere og mottakere er ikke videre komplisert for et IT-system. Det fordrer imidlertid også en håndteringsjobb, hvor den sentrale økonomiavdelingen må inn.



Studentleder kritisk

Leder av Studenttinget Amund Aarvelta ønsker miljøtiltak velkommen – også på papirfronten – til tross for Studenttingets nylige nei til utskriftskvoter.



Han er imidlertid ikke overvettes begeistret for muligheten for ”miljøavgifter” på utskrifter:



- Dette bryter med gratisprinsippet i utdanningspolitikken. Forskjellige studenter har forskjellige utskriftsbehov. Vi trenger ikke flere avgifter i en ellers stram studentøkonomi, sier Aarvelta i en kommentar på konferansen på Hell.



Krever moderne skrivere

- Det er en relativ banal enkelt tjeneste det er snakk om, men som griper inn i mange deler av virksomheten, sier Alstad.



Noen utfordringer gjenstår om løsningen skal utnyttes til fulle. En forutsetning for løsningen skal kommunisere, er moderne multifunksjonsskrivere. NTNU er godt utstyrt med slike, men fremdeles eksisterer det mange småskrivere som ikke er tilknyttet nettverket. Alstad har også opplevd visse problemer med kortløsningene, men regner med å ha stabilisert systemet tilstrekkelig til å implementere det en gang til neste år.



- Vi tror potensialet for miljøinnsparing er stort med en slik sentral administrasjon av skriverparken, sier Alstad.