Over 600 SVT-ansatte ble i høst invitert til å delta, og hele 64 prosent av dem valgte å svare på spørreundersøkelsen om kommunikasjon ved fakultetet. At engasjementet er stort, er også tydelig gjennom 350 kommentarer og konkrete forslag til forbedring.
- Undersøkelsen er ment å gi oss en felles virkelighetsforståelse om hvordan det står til, samt at den gir oss en del innspill på hvordan vi skal bli bedre på informasjon og kommunikasjon, sier dekan Jan Morten Dyrstad.
Røff indikator
Det er vanskelig å trekke entydige resultatene ut av et spørreskjema der respondentene angir svar på en skala fra 1 til 5. Dyrstad ser kartleggingen som en røff indikator på hvordan det står til.
Lederkommunikasjon, intern informasjonsflyt og SVTs posisjon i offentligheten er de tre viktigste temaene. Kartleggingen skiller ikke tydelig mellom kommunikasjon og informasjon, noe enkelte har pekt på.
Dyrstad er klar på at det skal gjøres i SVTs nye handlingsplan for utvikling av en god informasjons- og kommunikasjonsplattform. Fremover skal to arbeidsgrupper jobbe med henholdsvis ekstern profilering og intern kommunikasjonsflyt.
Spenn i infobehovet
- Det er mye å ta tak i. Veien vil nok bli til etter hvert som vi går, sier han.
SVT er langt mer heterogent enn sine søsterfakulteter ved andre universiteter. Dyrstad er øverste leder for prfesjonsutdanning for lærere, sivilingeniørutdanning og psykologer, i tillegg til de mer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige fagene. Det gir større utfordringer. Spennet i informasjonsbehovet er stort, samtidig som det er krevende å sørge for mest mulig tilpasset informasjon.
I tillegg handler det om ulike fagkulturer, som til dels snakker ulike språk, og har ulike holdninger til hverandre.
Identitet og kulturbygging
Identitet og felles kulturbygging er også en del av årets handlingsplan.
- Vi ønsker at ansatte skal bli flinkere til å anerkjenne egenverdien i det vi gjør, samfunnsverdien av det, og ikke minst: Anerkjenne verdien av det andre gjør. Dette skal vi jobbe med på ulike hold, gjennom ledersamlinger og fellesarrangementer, sier Dyrstad.
Én konkret nyskaping blir et felles avslutningsarrangement for nyslåtte masterstudenter. Slike markeringer har ikke SVT hatt noen tradisjon for.
I tillegg får fagmiljøer mulighet til å melde seg som fakultetets mulige profiler utad. Sannsynligvis ender også fakultetet opp med en eller to egne informasjonsmedarbeidere – en funksjon flere mindre fakulteter har men som SVT av ulike grunner har valgt å ikke holde seg med.
Det skal bli slutt med tendensene til ”information overload”, der til dels meget store og tunge dokumentmengder legges rett ut – uten noen form for bearbeiding eller hjelp til de som skal lete i informasjon.
Dramatisk mispass
Undersøkelsen viser at SVT-ansatte stort sett mener deres nærmeste leder er åpen for innspill og dialog, og at han eller hun er god til å gi konstruktive tilbakemeldinger. De er litt mer lunkne i forhold til om lederen deres kommuniserer tydelig, og er offensiv og synlig i sin kommunikasjon. Én av fire mener de får nok informasjon om strategier og mål, mens to av ti føler de får alt for lite informasjon om økonomiske rammebetingelser.
På spørsmål om det er funn som overrasker eller er spesielt utfordrende, svarer dekanen slik:
- Gapet mellom de ansattes klare synspunkt om at fakultetet bør ha en synlig posisjon i offentligheten, samtidig som svært få mener vi faktisk har det. Jeg var klar over at det ville være et gap, men at det var så uttalt, overrasker meg. Dette er det eneste som nesten er litt dramatisk i dette materialet.
Syv av ti mener SVT bør ha en synlig posisjon i offentligheten når det gjelder forskningsresultater, mens bare 1,5 prosent mener fakultetet faktisk har det. Samme tendens gjelder studietilbud og etterutdanning.
Har ansvaret –formelt
- Som øverste leder er jo dette mitt ansvar. Jeg kan heller ikke dømme forskere for at de er for lite i mediene, sier Dyrstad.
Med bakgrunn som forsker, kjenner han godt til at en ofte ender med å være utydelig på resultatene og klokkeklar på forbeholdene. Slikt fungerer dårlig som journalist-agn.
Enkelte ansatte kritiserer Dyrstad for selv å være lite synlig som leder.
- Jeg kan jo forstå at noen synes det, men det spørs jo hvem jeg skal være synlig for: Instituttlederne, eller folk rundt meg i ledelsen, deler nok ikke den oppfatningen. Men altså – jeg kan snakke med alle jeg, men dette er en bevisst policy fra min side: Det som skal være synlig er forsknings- og undervisningsaktiviteten. Det er det instituttledere og forskere som skal stå for, sier dekanen.
I den offentlige debatten om universitetspolitikk derimot, medgir Dyrstad at han burde vært mer synlig.
- De siste ti årene har vi gjort mye utviklingsarbeid ved dette fakultetet, som kunne vært gode innspill i den nasjonale diskusjonen. Jeg er ikke opptatt av å være synlig for synlighetens skyld, men her burde vi helt klart ha vært mer aktive, erkjenner Dyrstad.
Lite flatterende beskrivelser
Enkelte ansatte har også grepet muligheten til å flagge personlige misnøye med NTNUS styringsmodell - og går rett i strupen på Dyrstad. Her luftes frustrasjoner med styringen av fakultetet som en ”problemskapende sirup” og dekanus´ alt for lange tjenestetid ”. Dyrstad tillegges blant annet egenskaper som en ”edderkopp” og hevdes å ha en ”kontrollerende og straffende lederstil”.
- Hvordan påvirkes du av det?
- Det er jo ikke veldig mange sånne, men for å være helt ærlig er jeg heller ikke overrasket over at de kommer. Vi er en stor organisasjon, vi har gjennomført betydelige organisasjonsmessige og faglige utviklingstiltak. Selvfølgelig er ikke alle fornøyd. Dette tåler jeg. Det kunne faktisk ha vært verre, sier Jan Morten Dyrstad, som er dekan på trettende året.
