At norsk ungdom ble terrormål en fredelig juli-ettermiddag i fjor, har vært en kraftig nasjonal tankevekker. Trondheim er blitt en internasjonal studieby med over 30 000 heltidsstudenter. For lærestedene gjelder det å være forberedt om det verste skulle skje.
Invitert. - Vi inviterer oss inn på NTNU fra tid til annen for å orientere om hvordan vi jobber, men vi er avhengig av at vi blir tatt i mot. Vi kan ikke bare gå inn uten institusjonens samtykke, sier politioverbetjent Knut Einar Dahl i PST Sør-Trøndelag.Sølvi W. Normannsen
Risikobevissthet. - For Trondheim som studieby er det viktig at kommunen samhandler med studiestedene, at vi kjenner hverandres risikovurderinger, beredskapsplaner og at vi har øvelser sammen, sier beredskapsrådgiver Per-Ketil Riisem i Trondheim kommune.Sølvi W. Normannsen
Budskapet var klart fra flere innledere under onsdagens store beredskapsseminar om terrortrusler: Risiko- og sårbarhetsanalyser, gode beredskapsplaner, jevnlig drilling, samarbeid og øvelser. Alt dette er avgjørende skulle krisen oppstå.
Flere hendelser krever beredskap
- 22. juli har fått oss til å reflektere ekstra. Ungdommer var mål på Utøya. Her i Trondheim har vi 30 000 heltidsstudenter, sa prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, da hun åpnet seminaret, som ble arrangert av HiST, Dronning Mauds Minne, Samskipnaden og fylkesmannen.
Kjelstad vektla at byen er blitt internasjonal, med et stort mangfold av mennesker som reiser inn og ut.
- Det gjelder å tenke gjennom scenarier, legge gode planer, og gjennomføre øvelser. Flere hendelser enn den på Utøya har fått oss til å se hvor viktig der er å ha en god beredskap, sa Kjeldstad før hun overlot ordet til Knut Einar Dahl, politioverbetjent og nestkommanderende ved PST Sør-Trøndelag.
Dahl skulle snakke om trusselbildet i Midt-Norge, som på mange måter er identisk med det nasjonale trusselbildet. PST-toppen gikk ikke inn på spesifikke vurderinger for NTNU, men nøyde seg med å gå gjennom hovedpunktene i den nasjonale trusselvurderingen. Denne offentliggjøres av PST hver vår.
Ekstrem islamisme
Det generelle trusselnivået i Norge i 2012 vurderes som lavt, men øverst på listen for det som finnes av terrorfare står fortsatt ekstrem islamisme.
- Med jevne mellomrom kommer personer hit som har bakgrunn fra land med terrorvirksomhet, og som har tilknytning til terrorgrupperinger der de kommer fra, sa Dahl.
PST mener det finnes et rekrutteringsgrunnlag til slike grupper blant unge norske borgere, som også er villige til å akseptere bruk av vold for å oppnå politiske mål.
Det finnes også imamer, lederskikkelser i sterkt religiøse muslimske miljø, som fokuserer på Norge som en sentral fiende. Ikke minst blir karikaturstriden, som hadde sitt utspring i Danmark og i Sverige, fremdeles brukt i fullt monn, i følge Dahl.
- Dette kan føre til etablering av nye, voldsorienterte celler eller grupper, sa Dahl, som også slo fast at PST vet at det går store pengesummer ut fra Norge. Pengene havner som støtte til terrororganisasjoner, men strømmen er ofte uhyre vanskelige å følge. Sikkerhetstjenesten har også fokus på folk som returnerer til landet etter lengre opphold i konfliktområder. Disse kan utgjøre en direkte sikkerhetstrussel. Blant annet kan de bidra til å radikalisere eller rekruttere andre personer.
- Ofte vurderes slike personer som en større sikkerhetstrussel når de vender tilbake enn da de dro, sa PST-toppen.
Soloterrorisme større trussel
Al-Qaidas oppfordring til soloterrorisme har gitt grunn til økende bekymring. Det har vært flere soloterror-hendelser i Skandinavia, blant annet selvmordsbomberen som sprengte seg selv i lufta i Stockholm i desember 2010.
- 22. juli viser oss at handlinger som planlegges av én person kan gjøre mer omfattende skade enn vi har sett tidligere. Vi lærte også at én person med et håndvåpen kan gjøre større skade enn én bilbombe, sa Dahl.
Utfordringen for PST er at de ensomme ulvene er vanskeligere å avsløre. De kommuniserer ikke med andre, de er vanskelige å spane.
- Det som skjedde på Utøya viste oss det, sa Dahl, som viste til Anders Behring Breiviks såkalte manifest som en ren oppskrift på soloterror – fritt tilgjengelig på internett.
- Vi er overbevist om at det er blitt lest, at det vil bli lest i fremtiden og at det på ett eller annet tidspunkt vil bli forsøkt omsatt i handling, sa PST-toppen.
Kunnskapsmiljøer er mål
I Åpen trusselvurdering for 2012 heter det at norske interesser daglig utsettes for uønsket etterretning fra andre stater. Disse statene styrker stadig sin kapasitet innen data og internettbasert etterretning. Forskning og utvikling av høyteknologi med militær anvendelse er etterspurt, det samme er norsk teknologi og kunnskap. Norske bedrifter og kunnskapsmiljøer vil fortsette å være mål i 2012. PST erklærer igjen at Iran er særlig aktive i denne typen «anskaffelsesvirksomhet».
Knut Einar Dahl vil ikke si noe om hvorvidt de har økt sin oppmerksomhet mot NTNU de siste årene.
- Vi inviterer oss inn dit fra tid til annen for å orientere om hvordan vi jobber, men vi er avhengig av at vi blir tatt i mot. Vi kan ikke gå inn på NTNU uten institusjonens samtykke, sier han til UA.
De rundt 150 deltakerne på beredskapsseminaret lyttet også årvåkent til avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Nille Lauvås´ fortelling om hvordan hun opplevde den dramatiske ettermiddagen 22.juli. Lauvås var på jobb i Y-Blokka, bare noen titalls meter fra der bomben smalt utenfor Høyblokka. Hun jobber også i departementets beredskapsutvalg. Hun ga svært mye nyttig og meget konkret informasjon om hvordan de håndterte krisen i de første kaotiske døgnene etterpå. Et helt, stort departement var i sjokk og sorg. De stod uten kontorplasser, pcér, nett-tilgang, telefoner, arkivtjenester eller andre fungerende systemer. De skulle drive business as usual, og flyttet raskt inn i Utdanningsdirektoratet – i tråd med beredskapsplanen.
Én student i massen
Student Lars Grønnestad ved NTNU stilte også opp og delte sine opplevelser på Utøya. Han var i ferd med å fortelle sine foreldre som var på utenlandsferie om bomben i regjeringskvartalet, da han hørte lyden av det han trodde var kinaputter. Han så ungdommer som løp, han så en mann i politiuniform som siktet og skjøt etter dem - og begynte å løpe selv. Grønnestad ble skutt i skulderen, og fikk punktert en lunge. Han har holdt en lav profil i media, blant annet fordi han sterkt følte at han bare «ble han fyren som overlevde Utøya» i hjembyen sin.
I samtale med NTNUs informasjonssjef Christian Fossen sa NTNU-studenten at det ikke ble plass til noe annet enn dét, og at det ble for mye. Han var derfor svært glad for å skulle begynne på NTNU, og beskrev den innvendige gleden han hadde over å bare være én i den store mengden på immatrikuleringen sist høst. På spørsmål om hvordan han ønsker å bli behandlet, svarte han at han bare ville bli behandlet som Lars, og ikke «han fyren fra Utøya».
