Sparer 8 mill på fastpris

Dette tidligere varmeanlegget for kråker ble drevet av overskuddsvarmen fra det 30 tonn store supercomputeren nede i kjelleren i bygget. Enøk-leder ved NTNU, Geir Skaaren, peker på de nå kalde ventilasjonspipene før vi stiger ned i den varme undergrunnen under campus for å kikke på Driftsavdelingens siste energibesparende tiltak.

Varme datakilder

I tillegg til å forsyne Meteorologisk Institutt med værdata, gir de 1536 prosessorene i Njord-maskinen fra seg mye varme, et fenomen som enhver som har sittet med en laptop på fanget har erfart. Njord trekker fem millioner kilowattimer årlig. I dag er det nesten 43 grader inne i de mer enn 20 ventilerte datakabinettene.

Tidligere var dette en tap-tap situasjon: En masse energikrevende datakraft produserer varme, som må kontres med en masse kjølekraft. I dag har man snudd på flisa. En klunk varme her og en klunk varme der ledes i rør til en varmepumpe og videre ut til tempererte kontorer, lesesaler og auditorier. Til og kjøling produserer varme. Det gjelder bare å finne, og utnytte, den lille temperaturforskjellen.

Gevinst på kort tid

Njord er bare et av flere store og små enøk-tiltak som Driftsavdelingen har stått bak de senere årene.

Bruk av forurensende oljefyring er helt utfaset. En ring av rør rundt Gløshaugen med fjernvarme fra Heimdal forsyner tusenvis av kvadratmeter bygningsmasse med oppvarming. All elektrisitet NTNU bruker har garanti for at strømmen kommer fra fornybare kilder. Bygg er blitt energimerket i løpet av fjoråret, og arbeidet fortsetter i år. Et sentralt styringsanlegg for energibruk overvåker forbruket fra dag til dag, og fra bygg til bygg, og gjør det lettere for Driftavdelingen å oppdage hvor potensialet for ytterligere energiinnsparinger ligger.

I tiårsperioden fram til 2010 har NTNUs totale energibehov per kvadratmeter sunket fra 303 kWh til 269 kWh.

Små energiinvesteringer har vist seg å ha forbløffende kort nedbetalingstid i tider med galopperende strømpriser. En liten million investert i varmepumpe og kjøleteknikk rundt Njord betaler seg på under et år, ifølge VVS-ingeniør Olav Høyem. Han er primus motor for den tekniske implementeringen av løsningene.

Noe av forklaringen ligger i NTNUs brokete bygningsmasse med et stort potensial for smarte løsninger.

Det er dette Enøk-leder Geir Skaaren og VVS-ingeniør utnytter for alt det er verdt – bokstavelig talt.

LES MER: I 2009 s parte NTNU nesten 16 millioner kroner på disse små og store tiltakene for å redusere bruken av strøm, varme og vann.

Strømspekulasjon gav uttelling

Med gode overvåkingsverktøy kan Skaaren stenge igjen for varmetap, og åpne opp for varme kilder. Men i dag kan ikke Enøk-lederen ved den sentrale driftskontrollen tillate seg å være helt fornøyd. En sprengkald 2010 ødela litt for en ellers utmerket resultatliste for energiinnsparinger. Totalforbruket på NTNU gikk opp noen gigawatttimer, viser en fersk beregning gjort for Universitetsavisa. Korrigerer man for temperatur, imidlertid, brukte NTNU omtrent like mye energi som tidligere år (se grafikk).

Spart 8 mill på fastpris

En ting er forbruk, noe annet er selve strømregningen. Lav temperatur gir økt etterspørsel på kraftmarkedet, som gir høyere pris på strøm. Driftsavdelingen var såpass forutseende at den tok sjansen på litt ”spekulasjon”: I fjor sommer bestemte Driftsavdelingen seg for å legge 100 prosent av strømmen inn på en fastprisavtale, som er knyttet til prisen for hele det nordiske kraftmarkedet. I tillegg la de en million på bordet for å forsikre seg mot endringer i områdeprisen for Midt-Norge. Vi vet alle hvordan det har gått med både strømprisen og Midt-Norge siden.

Bare i kalde desember sparte NTNU 2,5 millioner på denne ”gamblingen” i forhold til regningen NTNU ville fått for å ha sittet på gjerdet. I følge Skaaren vil NTNU ha spart seg for rundt åtte millioner kroner for hele fjoråret.

Miljøplan innen året, håper NTNU

Energi står for storparten av utslippene. Det var blant annet derfor Skaaren tok initiativet til å få laget et klimaregnskap for hele virksomheten tilbake i 2009. NTNU var det første universitetet i landet som kartla størrelsen på sitt klimafotavtrykk. Universitetet i Oslo har i år fulgt etter, etter å ha skjelt til arbeidet på NTNU.

Et styrevedtak fra juni i fjor forplikter administrasjonen til å følge opp miljøarbeidet og lage et klimaregnskap. Dette arbeidet starter nå. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det skal utarbeides et klimaregnskap for 2010, ifølge direktør for økonomi og eiendom, Frank Arntsen, som står i spissen for arbeidet. Målet er at innen årets utgang skal NTNU ha en overordnet plan, med konkrete delmål, for hvordan universitetet skal bli lettere på foten i den store klimasammenhengen.

Mykji datakraft og mykji varme

Tilbake i NTNUs lille kraftverk i kjelleren under Byggteknisk på Gløshaugen skal det snart ombygges igjen. I 2012 skal det investeres 40 millioner kroner i et nytt supercomputeranlegg som skal tidoble prosessorkraften. I disse dager legges siste hånd på anbudet. Nå er livstidskostnader en del av kriteriene – deriblant energieffektivitet. I dag henter Driftsavdelingen ut varmen fra datakabinettene. Noe av varmen slipper unna. På nyere utstyr kan man hente energien direkte fra kilden: Hovedkortet og prosessorene.

I mens kan Geir Skaaren og Olav Høyem gni seg i hendene og se fram til en ny, kald vinter.