STYREMØTET 25. AUGUST
Strategi og langtidsbudsjett
Styret skal debattere fornuftig prioritering av de ”lange” pengene. Dagens styremøte finner sted på Jægtvolden fjordhotell på Inderøy (bildet). Men for NTNU Nanolab haster det mer. Store deler av dagens driftsbudsjett skal etter planen bortfalle ved utgangen av året.
Tidsperspektivet for NTNU Nanolab er svært kort. Forskningslaben for de ekstremt små ting er en tung vitenskapelige satsing som har kostet godt over 250 millioner kroner. Driften er per i dag finansiert gjennom NTNUs strategi- og omstillingsmidler – eller SO-midler.
Disse 9,5 millioner kronene bortfaller etter planen ved årsskiftet.
Jobber med ny inntektsmodell
SO-midler er NTNUs egen pott for veldig gode formål, tidsavgrensede prioriteringer som er universitetetets sjekkhefte for å holde tritt med samfunnets behov og skiftende forskningspolitiske prioriteringer.
Driftsrammen for NTNU Nanolab betaler i dag lønnen til tre førstestillinger, fem stipendiater, en koordinator og frikjøp av daglig leder, foruten annen drift og vedlikehold av omfattende utstyr.
Bortfallet av SO-midlene har ligget i kortene lenge. Det er ikke hensikten at strategimidlene skal finansiere vanlig drift. NTNU Nanolabs arbeid med å finne en mer permanent driftsmodell har imidlertid kommet sent i gang.
Per i dag er nanolaben fortsatt avhengig av de 9,5 millioner lokale NTNU-kronene, bekrefter styreformann for NTNU Nanolab – professor Torgeir Stokke.
De eksterne inntektene ble noe mindre enn forventet inneværende år og laben er fortsatt avhengig av institusjonell pengestøtte.
- Det ligger ikke noe dramatisk i dette, kommenterer han.
Ingenting bestemt
Foreløpig er ingenting blitt bestemt med hensyn til videreføring av denne SO-posten fra sentralledelsens eller styrets side. Det er imidlertid forventet at nanolaben i langt større grad skal være økonomisk selvbærende, i form av eksterne inntekter. En egenevaluering og forslag til organisatorisk og økonomisk modell skal være på rektors bord innen 25. september, opplyser Stokke.
Status som nasjonal infrastruktur vil kunne utløse nye midler fra Norges forskningsråd og utleieinntekter ved at andre institusjoner ønsker å benytte det hypermoderne utstyret til NTNU.
Allerede i dag utgjør den eksternt finansierte porteføljen rundt 60 prosjekter, ifølge Stokke.
Noe begrenset handlingsrom
Hvilke føringer skal ligge til grunn for tildeling av SO-midler? Dette skal styret ta stilling til i dagens møte. Noen føringer finnes allerede. 70 prosent av SO-potten i 2009 gikk til satsinger øremerket av Kunnskapsdepartementet, og ikke av NTNU. Universitetets eget strategiske handlingsrom er derfor noe begrenset. For 2011 er rammen for Strategi- og omstillingsmidler foreslått til 456 millioner kroner. Mye av disse pengene er bundet opp i eksisterende prosjekter med forpliktelser (se faktaboks.).
NTNU totale inntekter er på rundt 4,8 milliarder kroner. Styret har tidligere lagt vekt på at rammene til ordinær drift for fakultetene skal prioriteres i langtidsbudsjettene.
