Tilbudene innen ledelsesfag vokser mest av alle fagområder som tilbys av NTNU Videre. Det kommer frem i seksjonens årsrapport, som også viser at etter- og videreutdanningsvirksomheten ved NTNU har styrt klar av finanskrisen.
Frode Arntsen, seksjonssjef ved NTNU VidereSølvi W. Normannsen
Produserte årsenheter fra 1996-2009.
Årsenheter ved de største instituttene 2007-2009.
Årsenheter per fagområde 2003-2009.
Årsenheter per fakultet 2003-2009.
- Vi var redd vi ville se en nedgang, men har klart å holde aktiviteten noenlunde stabil gjennom de økonomiske nedgangstidene.
Det sier Frode Arntsen, seksjonssjef ved NTNU Videre, universitetets satsing på etter- og videreutdanning (evu).
I løpet av fjoråret ble det gjennomført 305 evu-kurs. Over 4 000 personer har deltatt på kurs og programmer. Det ble arrangert 32 konferanser. Alt i alt har enheten registert 13 900 personer på kurs og konferanser.
Den samlede omsetningen, inkludert insentivmidlene som fordeles fakultetene som bidrar, økte fra knapt 68 millioner kroner til 78,5 millioner kroner i fjor.
Årsrapporten legges frem som orienteringssak for styret, som onsdag avholder siste møte før sommeren på Karolinska Institutet i Stockholm.
HF og NT sakker etter
Årsrapporten viser at Det humanistiske fakultet og Fakultet for naturvitenskap og teknologi er de to eneste fakultetene som ikke har økt evu-aktiviteten de siste fem årene. På spørsmål om disse har nådd et tak, svarer Arntsen både ja – og nei.
- Vi tror ikke at alle fag har like stort potensiale for videreutdanning. Samtidig er det klart at det enkelte steder er mer potensiale enn det som er tatt ut. Ved NT er det såpass sparsomt med videreutdanningstilbud at vi mener det finnes fagområder som har potensiale for mer. Da er vi mer usikre på HF, for de gjør ganske mye allerede i dag, sier Arntsen.
Han er klar på at det ikke eksisterer et marked for alt, men at det er et marked for mer enn det NTNU tilbyr i dag.
- Det gjelder både i omfang og innenfor det vi allerede tilbyr. Om vi får enda flere til å ta etter- og videreutdanning ved NTNU i stedet for andre steder, ville det også være bedre, sier NTNU Videre-sjefen.
Ledelse mest pop
- Ikkje overraskande er det tilboda innan leiingsfag som veks sterkast, det er her ein finn den største og breiaste målgruppa, heter det i årsrapporten.
De øvrige fagområdene er relativt stabile, med en reduksjon innen teknologi og arkitektur.
Videreutdanning defineres som eksamensrettede kurs – og studieprogram som gir studiepoeng. Etterutdanning er definert som kurs, ofte kortvarige, som ikke gir studiepoeng. Det er 325 færre deltakere på etterutdanningskurs i 2009 enn året før. Innen videreutdanning er det en liten økning i tallet på deltakere og produserte årsenheter.
Feilregistrering
NTNU Videre understreker at det er usikkerhet knyttet til tallene. Jevnlig avdekkes feilregistreringer i FS, felles studieadministrativt system for universiteter og høgskoler. Feilene går i disfavør av evu, da kurs blir registrert som ordinære kurs og ikke som videreutdanning. Dette har vært et problem i mange år, og gjør at tall fra år til år ikke er direkte sammenlignbare. Konklusjonen er allikevel at trenden er økende og klart positiv.
Interessen varierer
NTNU er som universitet pålagt å drive med videreutdanning, og aktiviteten skal sidestilles med de regulære utdanningene. I følge Frode Arntsen varierer det mellom ulike fakultet hvor observante og interesserte ledelsene er. Fremdeles er det slik at seksjonen må bedrive en del intern folkeopplysning om sin egen rolle.
I strategidokumentet NTNU 2020 heter det at etter- og videreutdanningen skal styrkes. Det legges nå en ny strategi for etter- og videreutdanningsvirksomheten.
Ledelse opp –språk ned
På masterprogrammene er det 36 prosent flere deltakere enn året før. Deltakelsen er størst på Master i organisasjon og ledelse (MOL) med 319 flere deltakere enn i 2008.
Samtidig har andelen som tar et språkkurs gått ned. På engelsk er det færre deltakere, men de som har tatt kursene har tatt flere studiepoeng enn før. Også spansk og fransk har en markant nedgang. Det ble ikke gjennomført emner i tysk i 2009.
På instituttnivå er det Program for Lærerutdanning som har størst produksjon i årene 2007-2009. Også Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse har en betydelig økning.
- Tar ikke ut potensialet
Fakultet for arkitektur og biledkunst har redusert aktivitet i fjor, men dette var i tråd med planene. Også Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har en nedgang. Tidligere evu-strategier har hatt som mål å øke aktiviteten innen teknologi, men fakultetet har per 2009 ikke en egen evu-strategi på dette området, påpeker NTNU Videre. Også fakultet for naturvitenskap og teknologi har større potensiale enn det tar ut, særlig innen realfag og teknologi.
- Satsinga på kurs for lærarar innan realfag burde auke aktiviteten til NT-fakultetet dei kommande åra, skriver NTNU Videre.
Høy prioritet ved SVT
Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk hadde en liten økning, mens evu-aktiviteten ved Det humanistiske fakultet gikk ned. Mye av HFs nedgang skyldes frafallet i språkfagene. Fakultetet hadde som mål å øke, og vil kartlegge aktiviteten og vurdere tiltak for å hindre ytterligere nedgang.
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har prioritert etter- og videreutdanning høyt. SVT stod i fjor for nesten halvparten av produksjonen innen videreutdanning.
Det medisinske fakultet har en nedgang siden 2008, men har også fag med eksamen annet hvert år –noe som fører til svingninger i statistikken. Fakultetet jobber med flere evu-tilbud og forventer en økning i produksjonen i 2010.
