NTNUs miljøambisjon er vedtatt. Nå håper eiendomssjef Lindis Burheim og miljøkoordinator Geir Skaaren å få drahjelp fra ansatte og studenter når den skal settes ut i livet.
Et ENØK-tiltak som monner. I forrige uke åpnet rektor Torbjørn Digernes varmesentralen på Gløs. Fjernvarmeanlegget vil gi en årlig energireduksjon på 3 GWh.Solveig Mikkelsen
- Transport er et sentralt bidrag til NTNUs klimafotavtrykk, sier eiendomssjef Lindis Burheim.Solveig Mikkelsen
- ENØK-gruppa har som mål å få til en reduksjon på 15 prosent av energiforbruket innen 2015, forteller miljøkoordinator Geir Skaaren.Solveig Mikkelsen
Vi står utenfor Kjemiblokk 3. Den gamle bygningen skal rehabiliteres. Går det som de to miljøpådriverne ønsker, vil dette snart bli et lavenergihus, også kalt passivhus.
- Ofte snakker vi om passivhus i forbindelse med nye hus, men vi må bruke de bygningene vi har og jobbe med disse, sier Geir Skaaren.
Nå har de fått midler fra Enova, og utreder om det er mulig å gjøre den gamle bygningen om til et lavenergibygg. NTNU er allerede involvert i bygginga av et annet passivhus, Kunnskapssenteret, og håper de kan dra nytte av erfaringene derfra.
- Å rive bygg er det verste vi kan gjøre ut fra et miljøperspektiv. Å la være å gjøre noe med gamle bygg, er heller ikke bra, forteller Skaaren.
Og eiendomssjef Lindis Burheim sier seg enig:
- Vi må ta vare på det vi har.
Vil bli best i klassen
Å redusere energiforbruket blir ett av fire satsingsområder framover for å redusere NTNUs klimafotavtrykk. De andre tre er avfall, innkjøp og transport. Disse områdene er valgt fordi NTNU mener det er her de har størst miljøpåvirkning og mulighet til å forbedre seg.
Nå jobber de med å konkretisere miljøambisjonen og avklare hvilke tiltak som skal iverksettes. En rekke delmål skal bidra til at NTNU når sitt overordnete mål: Å være et foregangsuniversitet, som skal drive en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet.
Innen 2020 skal NTNU redusere eget energiforbruk med 20 prosent i forhold til 2010-nivå.
Innen 2020 skal 5 prosent av bygningsmassen ha energimerke A.
I tillegg til å være miljøkoordinator, er Geir Skaaren også prosjektleder for ENØK-gruppa, som har som oppgave å få ned energiforbruket.
- Det handler om alt fra at vi slår av lyset når vi forlater kontoret til at vi stiller energikrav ved større ombygginger og ved nybygg, eksemplifiserer han.
I forrige uke ble varmesentralen på Gløshaugen åpnet med brask og bram. Fjernvarmeanlegget vil gi en årlig energireduksjon på 3 GWh.
- ENØK-gruppa har som mål å få til en reduksjon på 15 prosent av energiforbruket innen 2015, sier Skaaren.
Et annet ENØK-tiltak som er på trappene, er et nytt kjøleanlegg i tilknytning til Tungregnesentralen. Kjøling av de avanserte datamaskinene krever mye energi, og NTNU ønsker å nyttiggjøre seg denne. Ved å installere et kombinert kjøle- og varmepumpeanlegg, kan dette levere all overskuddsvarme til fjernvarmenettet store deler av året.
- Energiforbruket til kjøling blir veldig lavt, og ved å bruke ammoniakk har vi et miljøvennlig kuldemedium, forteller Skaaren.
Flinkere til å sortere søpla
Avfall:
Innen 2020 skal NTNU redusere avfallsmengden med 15 prosent i forhold til 2011-nivå.
Sorteringsprosenten skal øke til 85 prosent innen 2020.
- Det viktigste på avfallssida, er at vi kan ta bedre vare på ting og bruke dem lenger, sier Skaaren.
- Dessuten ønsker folk å bidra, og det må de få mulighet til å gjøre. Å sortere søppel, er noe hver enkelt kan bidra med, supplerer Burheim.
I 2011 var sorteringsprosenten bare på 56 prosent, så både studenter og ansatte kan nok bli flinkere til å sortere søppelet riktig.
Som det står under forslag til tiltak i miljøambisjonen:
«I dag skjer det ofte at avfallsbilen som har hentet papir en hel dag, må levere hele bilen til restavfall fordi det oppdages avfall blant papiret, som ikke hører hjemme der.»
- Vi ser også på om det er mulig å opprette en egen miljøstasjon, slik at avfallet sorteres bedre, sier Burheim.
I 2011 ble det levert 330 tonn blandet avfall, som kan sorteres og gjenvinnes.
Én ting er alt det som må kastes. Noe annet er alle skrivepulter, hyller og stoler, som havner på søppeldynga. I lista over mulige tiltak foreslås det å etablere en gjenbrukshall for brukte møbler og utstyr.
Trenger vi dette?
Innkjøp:
Redusere innkjøpsmengden og stille miljøkrav til alle anskaffelser.
Stille krav om miljødokumentasjon for produkter og tjenester, for å kunne ta hensyn til miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen til produktet.
Stille krav til mål om miljøforbedringer i alle kjøpekontrakter.
Innen 2020 skal 80 prosent av innkjøpene komme fra miljøsertifiserte leverandører, og halvparten av produktene skal være miljømerket.
- Innkjøp og avfall henger sammen. Derfor er målet om å redusere innkjøpsmengden viktig, fordi det igjen reduserer avfallsmengden, sier Burheim.
- Ja, vi må bli flinkere til å spørre om vi egentlig har behov for alt vi ønsker å kjøpe. Vi må kjøpe ting som varer. Det er ikke alltid det lønner seg å velge det billigste produktet hvis det går i stykker etter ei stund, sier Skaaren.
Flere skal ta bussen
Transport:
NTNU skal ha en klimanøytral reisepolitikk ved tjenestereiser.
Øke bruken av videokonferanser.
Tilrettelegge for at ansatte og studenter kan velge et miljøvennlig transportmiddel på vei til og fra NTNU.
Ha en miljøpolitikk for intern transport.
- NTNU reiser mye og må det for å være internasjonalt fremragende. Men vi vil at flere skal benytte seg av videokonferanser eller andre IT-løsninger, der det er et greit alternativ. Vi stiller ikke krav om det, men oppfordrer til økt bruk av slike konferanser, sier Lindis Burheim.
Mange jobbreiser ved NTNU går til Oslo. I 2011 fant det sted nesten 15 000 innenlandsreiser, og nesten 12 000 utenlandsreiser.
- Transport er et sentralt bidrag til NTNUs veldig til klimafotavtrykk, slår eiendomssjefen fast.
P-avgift
NTNU har satt seg fore å innføre avgift på parkering i løpet av neste år. Forslaget har skapt en viss oppstand, særlig blant ansatte på Dragvoll, som er misfornøyd med overfylte busser og kronglete vei til og fra jobb.
- Vi ønsker at flere skal reise kollektivt. I dag er det billigere å kjøre bil til og fra jobb enn å ta bussen. Ved å innføre parkeringsavgift, får folk et mer reelt valg prismessig sett, sier Burheim.
I miljøambisjonen er det foreslått at eventuelle inntekter fra parkeringsavgift kan brukes til å finansiere miljøtiltak.
Burheim forteller at arbeidet også er i gang for å finne ut hvor det skal bygges garderober og sykkelparkering under tak.
Veien blir til mens man går
- Nå er vi i oppstarten. Vi ønsker å ha en dialog framover om hvordan vi skal nå de målene vi har satt oss, sier eiendomssjef Burheim.
- Det er ikke alltid kart og terreng stemmer, så vi må prøve oss litt fram, sier miljøkoordinator Skaaren.
Folk fra Eiendom, Innkjøp og Drift jobber med å iverksette tiltakene. Miljøkoordinator Geir Skaaren skal ha et nært samarbeid med ei miljøgruppe. Skaaren og Burheim mener det også er ei forutsetning at dialogen med fakultetene blir god.
Eiendomssjefen og miljøkoordinatoren mener NTNU også kan få utrettet mye ved å benytte egne forskningsmiljø og studenter.
- Dette er ikke et arbeid for et fåtall. Alle skal på sitt vis jobbe for at vi skal nå disse målene, sier Burheim.
- Håpet er at flere tusen til slutt jobber med miljø, slik at dette blir noe alle involverer seg i gjennom sine daglige gjøremål og prioriteringer, sier Skaaren optimistisk.
