innstilt som leder for uhr
- Vi må verne om akademisk frihet og institusjonenes integritet
NTNUs rektor innstilles som ny leder for Universitets- og høyskolerådet.
Snart kan NTNUs rektor også være leder for Universitets- og høyskolerådet. Beslutningen tas 22. mai.
Foto: Kamilla Østerberg
Fakta
Valgkomiteens innstilling til styre i UHR 2025-2027
Universiteter og store høyskoler
Leder: Rektor Tor Grande NTNU (Fast) Rektor Dag Rune Olsen UiT (Vara)
Nestleder: Rektor Trine Johansen Meza Kristiania (Fast) Rektor Hanne Solheim Hansen Nord (Vara)
Rektor Christen Krogh OsloMet (Fast) Rektor Odd Helge Mjellem-Tonheim HVO (Vara)
Rektor Margareth Hagen UiB (Fast) Rektor Pia Bing-Jonsson USN (Vara)
Direktør Arne Benjaminsen UiO (Fast) Direktør Marianne Brattland VID (Vara)
Rektor Sunniva Whittaker UiA (Fast) Rektor Gunnar Yttri HVL (Vara)
Små høyskoler /vitenskapelige høyskoler
Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen HiØ (Fast) Rektor Liv Inger Somby Samisk høgskole (Vara)
Rektor Marianne Skjulhaug KhiO (Fast) Rektor Astrid Kvalbein NMH (Vara)
Rektor Elin Mordal HiMolde (Fast) Rektor Sturla Stålsett MF vitenskapelig høyskole (Vara)
Artikkelen er oppdatert torsdag 07.00 med intervju med Tor Grande.
22. mai skal Universitets- og høgskolerådet velge nytt styre. Representantskapet skal da velge et nytt styre som skal sitte fra 1. juli 2025 til 30. juni
2027. Det skal også velges en styreleder og en nestleder.
I valgkomiteens innstilling er det NTNUs rektor Tor Grande som topper lista som ny leder. Som vara vil han, om innstillingen følges, få Dag Rune Olsen fra Universitetet i Tromsø som vara. Rektor Trine Johansen Meza fra Kristiania er innstilt som nestleder.
UHR og utenrikspolitikk
NTNU-rektoren innstilles som leder for UHR i en mer
turbulent tid enn noen gang siden andre verdenskrig. I USA foregår deler av
kampen om demokratiet på universitetscampuser. Som rektor ved NTNU har Grande
slått fast at et universitet ikke driver med utenrikspolitikk. Som leder for
organisasjonen for norske universiteter og høgskoler, er utenrikspolitikken et
felt man kan gå inn i?
- Det er et interessant spørsmål. Som rektor ved NTNU skal
man være forsiktig med å diskutere konkrete utenrikspolitiske spørsmål. Men jeg
tenker at som leder for UHR, er nok mulighetsrommet større, forutsatt at
sektoren er enige – ikke om direkte politiske
budskap, men om tema som er relevant for vår sektor.
Grande deltok på en konferanse i Paris sist mandag, med både
EU-kommissærer, forskere og forskningsministere fra medlemslandene til stede.
Frankrikes president Emmanuel Macron var vertskap for konferansen, der målet
blant annet er å finne økonomiske insentiver for å lokke misfornøyde
amerikanske forskere over Atlanteren.
- Det temaet var viktig nok. Men det som har fått mindre
oppmerksomhet, er det budskapet fra både EU president van
der Leyen og Macron om hvor viktig
universitetene er for velfungerende samfunn: Frie universitet og forskning er helt avgjørende for
frihet og demokrati, sier NTNU-rektoren.
Historisk møte
Grande opplevde konferansen som
historisk.
- Ursulas van der Leyen brukte Maria
Skłodowska-Curie som et godt eksempel på fri forskning utført av en kvinne i et
mannsdominert forskersamfunn. Hun var tilknyttet Sorbonne-universitetet,
samme universitet som konferansen ble arrangert.
Det kjentes som hun og den franske presidenten la svært stor vekt på vår
sektors betydning for samfunnsutviklingen akkurat nå. Det var inspirerende å
høre på, mange kloke ord, sier Grande.
- Med deg som UHRs styreleder: Blir det tatt noen initiativ
i dette feltet?
- Jeg må ta forbehold om at jeg er
fortsatt kun innstilt. Først vil jeg si at dette er et lagspill, så man
skal være forsiktig med å overdrive lederens rolle. Jeg tror det er viktig å
være talsmann for hele sektoren. For det er store og små institusjoner med
ulike rammevilkår. Jeg tror, særlig med dagens situasjon som bakteppe, at det
er viktigere enn noen gang å synliggjøre verdien av hva vi bidrar med, fremme
forståelsen av oss som en innvestering, og ikke
en utgift, sier han, og legger til:
- Så er det viktig at vi verner om
akademisk frihet og institusjonenes integritet. Vår sektor skal også ivareta
kritisk refleksjon blant studenter og ansatte.
Heier på Harvard
- Mens vi har deg her: Er demokratiet i USA truet?
- La meg begynne med å si at det er utrolig bra at en
institusjon som Harvard står opp for seg selv og sine verdier. Så har jeg både
håp og tro at det amerikanske demokratiet er sterkere enn som så. Det jeg
virkelig håper, er jo at institusjonene i sektoren samler seg og står sammen.
For taktikken her er jo splitt og hersk. Det er jo slik denne administrasjonen
er blitt kjent for å jobbe. Tilliten til vitenskapen, tilliten til domstolene,
tilliten til fri og uavhengig presse, brytes
ned. Her må universitetene stå opp, holde fast på sine verdier. De positive
verdiene i det amerikanske samfunnet må holde stand. Jeg
håper og tror at det skal skje.
Dagens leder kan fortsette i styret
Dagens UHR-leder, rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker har vært leder siden 2021. Hun foreslås til å fortsette i styret, men da ikke med lederansvaret.
I alt er åtte rektorer og en direktør, med hver sin vara innstilt. Det vil også bli ytterligere to medlemmer av styret, som skal velges av Norsk studentorganisasjon.
Dette er UHR
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner innen høyere utdanning.
Det er i alt 33 medlemsinstitusjoner: 11 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler og 13 akkrediterte høyskoler. For å bli medlem i UHR må institusjonen være akkreditert av NOKUT på institusjonsnivå.
Organisasjonen skal, som de selv skriver, fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører.