Tar hensyn til el-følsomme

I kommentaren «NTNU og strålingsfrykt» reagerer bloggeren Gunnar Tjomlid på at NTNU tar hensyn til det han kaller «folks irrasjonelle frykt».

Han kontaktet nylig Orakeltjenesten ved NTNU og spurte om det var riktig at «…dere faktisk har fjernet aksesspunkter grunnet enkelte menneskers strålefrykt og påståtte el-allergier?»

Han fikk følgende svar fra avdelingsdirektør Håkon Alstad ved IT-avdelingen:

«Vi bygger ut trådløsnettet i samråd med de som er i byggene. Der vil det noen ganger foreligge anbefalinger på plassering av utstyr som ikke skal medføre at ansatte føler at de blir eksponert for strålefare.»

Viten framfor frykt

Dette reagerer blogger Tjomlid på. Han finner det paradoksalt at «…man ved landets ledende tekniske universitet velger å bygge opp under folks irrasjonelle frykt for trådløse aksesspunkter ved å fjerne og/eller omplassere disse.»

Han peker på at forskning viser at elektromagnetisk stråling ikke er farlig, og at dette er testet utallige ganger i kontrollerte studier.

Viser hensyn

- Vår holdning er også at slike sendere ikke er farlige, men vi tar en dialog med de ansatte når vi utplasserer slikt utstyr. Får vi beskjed om at vi ikke bør plassere en sender på et bestemt sted av for eksempel psykososiale grunner, så tar vi hensyn til det, sier Håkon Alstad til UA.

Han forteller at det lages en radioplan når man bygger ut trådløssendere. Der er det plottet inn hvor det er best å plassere utstyret, men at det i dekningskartet er rom for fleksibilitet.

- Enkelte har slike sendere inne på kontorene. Hvis noen ikke ønsker å ha en slik sender i sin umiddelbare nærhet, så foretar vi praktiske valg og finner løsninger, sier han.

Han kan ikke si om de har fått mange slike henvendelser fra el-følsomme siden dette stort sett håndteres lokalt i hvert bygg.

- Jeg er realist og mener at slike sendere ikke innebærer noen risiko for farlig stråling. Men jeg har respekt for at folk har andre oppfatninger, sier avdelingsdirektøren.

Bekymring

Yrkeshygieniker Ann Kristin Sjaastad ved HMS-avdelingen har samme tilnærming til saken. Hun fungerer som sentral strålevernkoordinator ved NTNU.

- Det hender vi får slike henvendelser, men det er ikke mange. Vi har snakket med folk som er bekymret for basestasjoner som NTNU setter opp, og folk som bekymrer seg for senderne til for eksempel Trådløse Trondheim. Da har vi kontaktet Post- og teletilsynet som har stilt sin ekspertise til rådighet.

Strålevernkoordinatoren forteller at HMS-avdelingen ikke har egne retningslinjer for hvordan man skal opptre når folk ikke vil ha slike sendere i nærheten av seg. Det blir håndtert av dem som setter opp senderne etter instruks fra sine sjefer.

- Folk blir forespurt, og hvis de ikke ønsker å ha det på kontoret sitt, så finner man andre løsninger. Det er bra, mener hun.

Ulikt syn

- Hvis forskning viser at denne strålinga ikke er farlig, skal man da ta hensyn til folks irrasjonelle frykt?

- Hvis du spør ekspertene i Post- og teletilsynet, vil de si at forskning viser at utplassering av disse senderne ikke innebærer helsefare. Samtidig er ikke forskninga entydig, og enkelte andre land har andre retningslinjer enn Norge. Vi vil ikke kalle dette irrasjonell angst. Når spørsmålet dukker opp, tar vi hensyn til at folk kan ha ulike synspunkter på dette.

- Det skal være et valg, folk skal slippe å bekymre seg. Å gå rundt å ha angst, er heller ikke helsefremmende. Vi må ta menneskelige hensyn, sier Ann Kristin Sjaastad.