Teller hoder i kantinekøen

En gang hvert semester i studentkantinene møter du en person som spør deg om du er student, ansatt eller ingen av delene. Svarene danner grunnlaget for en telling SiT gjør for å anslå omtrentlig hvor mange kunder som ideelt sett ikke skulle vært der.

Forvirret?

Kantinen, og alle andre velferdstiltak under Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), er ment for studentene, og ikke andre. Tellingen gjennomføres slik at økonomisjefen kan skille ut andelen «ikke-studenter» i egne såkalte segmentregnskap.

– Det er vanskelig å finne en god måte å rapportere dette på, sier økonomisjef Jan Henrik Hoff.

Det finnes ingen retningslinjer, maler eller forskrifter på hvordan dette skal gjøres. Det blir i stor grad opp til hver enkelt samskipnads egen oppfinnsomhet. Tellingen er SiTs løsning, som Riksrevisjonen ikke har noe å utsette på.

Men hvorfor all denne tellingen?

Samskipnadene er nemlig begunstiget med både fristasjon på campus og muligheter for skattefritak. De gunstige driftsfordelene skal imidlertid ikke virke konkurransevridende. Potensielle konkurrenter er for eksempel kiosker, kafeer, pizzarestauranter, bokhandlere og treningssentra.

Saken er den…

Også offentlige myndigheter erkjenner de praktiske utfordringene ved å skille studenter fra ikke-studenter i kantinekøen eller hos bokhandleren. Det er heller ikke noe prinsipielt i veien for at samskipnadene tilbyr ansatte eller andre som ikke hører hjemme på campus, en kaffekopp eller dagens suppe.

Regelverket krever imidlertid at omsetningen fra for eksempel ansatte og besøkende rørleggere skal gjøres kjent i et segmentregnskap. Slike regnskap skal føres for hver av de tjenestene samskipnaden tilbyr.

Går noen av tjenestene med underskudd, tyder det på at samskipnadene i praksis subsidierer ikke-studenter, og virksomheten er derfor konkurransevridende.

Nesten halvparten subsidierer ikke-studenter

Riksrevisjonens rapport om kontrollen med statlige selskaper ble lagt frem tidligere i uken. Landets studentsamskipnader har blitt gjenstand for en utvidet revisjon. Konklusjonen er:

• På områdene bespisning, barnehage og bokhandel går mer enn en av tre samskipnader med underskudd.

• Til sammen 11 av landets 24 selskaper for studentvelferd subsidierer ansatte og eksterne kunder, enten samlet sett, eller på enkelttjenester.

Kunnskapsdepartementet (KD) ser med bekymring på Riksrevisjonens gjentatte påpekning av at samskipnadene ikke klarer å opptre på en slik måte at deres tjenester ikke virker konkurransevridende overfor rene kommersielle aktører. Departementet har ansvar for tilsynet med samskipnadene.

KD understreker overfor Riksrevisjon at tjenester til ikke-studenter skal komme studentvelferden til gode, og at innskjerpede rapporteringsrutiner allerede er etablert.

Faretruende lav egenkapital

Et mer maktpåliggende problem for samskipnadene, er at de etter Riksrevisjonens mening ikke utøver tilstrekkelig økonomisk styring.

Det er store forskjeller i hvor bærekraftig samskipnadene blir drevet, mener Riksrevisjonen. Generelt er de små velferdsorganisasjonene ved høyskoler ute i distriktene sårbare.

Det finnes unntak: Riksrevisjonen har delt opp virksomhetene etter hvor stor andelen egenkapital er – en indikasjon på hvor robust den økonomiske situasjonen er. Syv samskipnader inngår i den svakeste gruppen – med under 15 prosent egenkapitalandel. Samskipnaden i Bergen er en av landets største, men har svekket sin soliditet de siste fem årene, mener Riksrevisjonen.

Studentsamskipnaden i Trondheim inkluderer både universitetets og Høyskolen i Sør-Trøndelags studenter. Her er egenkapitalen i det øvre sjiktet.

-En høy egenkapitalandel er et av måltallene våre, sier Jan Henrik Hoff. – Det gjør oss kredittverdige og gir oss gode betingelser ute i markedet.

Varsler sterkere kontroll

En ny lov om studentsamskipnader trer i kraft fra nyttår.

Loven inneholder presiseringer om samskipnadenes ansvar for en forsvarlig styring. Som selvstendige rettssubjekt er ikke samskipnadene del av den ordinære statsforvaltningen. Departementet gir sine signaler gjennom samskipnadenes styrer.

Den nye loven stiller krav til styrets kompetanse. De studentstyrte virksomhetene omsetter for 3,5 milliarder kroner, og forvalter enda større summer gjennom eiendom i form av studentboliger.

-Alle våre nye styremedlemmer går gjennom et styrekompetansekurs. Det har vi praktisert i flere år. Nå blir det også lovbestemt. Det er greit for oss, sier styreleder i SiT, Amund Aarvelta. - Også i bedriftsstyrer er en sammensatt kompetanse viktig. For samskipnadene er det et viktig poeng at det er studenter som sitter i styret. Jeg mener vi har rett kompetanse i styret for SiT.

Loven innebærer få endringer i praksis for styrearbeidet, mener Aarvelta. En viktig endring, imidlertid, er at det fra nyttår kreves to tredjedels flertall i viktige saker. På denne måten kan departementet sikre seg at en avgjørelse også må ha støtte av flere enn bare studentrepresentantene.

-Vi stiller oss kritisk til nødvendigheten av dette. De fleste saker avgjøres med konsensus i SiT-styret.

Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes og rektor ved HiST, Trond Michael Andersen, sitter i styret, i tillegg til ansattes representanter og studenter.