Terror og trusler skal høyere på dagsorden

Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22.juli i fjor gjør at lærestedene i Trondheim setter terrortrusler på dagsorden i dag. Også Kunnskapsdepartementet krever mer oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap ved universitetene.

Publisert Sist oppdatert
Trusselbildet. Politioverbetjent Knut Einar Dahl fra PST skal snakke om trusselbildet i Midt-Norge på dagens beredskapsseminar.
Lærdom. - Nå handler det om å lære av de hendelsene som har vært, og se på hva vi kan gjøre annerledes neste gang en slik tragisk hendelse skjer, sier HMS-sjef ved NTNU, Anne-Beth Holte. Arkiv.

- Hendelsene 22. juli er grunnen til at vi har satt terrortrusler og beredskap på dagsorden. Kunnskapsdepartementet ønsker også at vi fokuserer på dette. Det har vært mye oppmerksomhet om disse hendelsene og vi har fått mange spørsmål om hvordan det forholder seg med sikkerhet og beredskap i ettertid.

Det sier HMS.sjef ved NTNU, Anne-Beth Holte, som er medarrangør av beredskapsseminaret på Øya Helsehus i dag.

PST om trusselbildet

Politioverbetjent Knut Einar Dahl fra PST skal snakke om trusselbildet i Midt-Norge. Avdelingsdirektør Nille Lauvås skal holde et innlegg om regjeringskvartalet 22. juli, mens NTNU-student Lars Grønnestad skal snakke under overskriften «Utøya 22. juli».

- Vi ønsker å se hva vi kan lære av disse hendelsene, og hva vi bør ha i tankene fremover. Vi vil ha studenter ved NTNU i mange år fremover, som har bakgrunn fra Utøya, sier Anne-Beth Holte.

- Men fokus på terrortrusler har ikke bare med Utøya å gjøre, dere har blant annet fått PST til å snakke generelt om trusselbildet i Midt-Norge?

- Det er riktig. Vi har mye på NTNU som mange har interesse av å skaffe seg kunnskap om. Men nå handler det først og fremst om å lære av de hendelsene som har vært, og se på hva vi kan gjøre annerledes neste gang en slik tragisk hendelse skjer.

Krever klare rutiner

I sitt Tildelingsbrev til NTNU for 2012, krever Kunnskapsdepartementet at institusjonens beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, samt kriseøvelser. Det heter også at det skal foretas en beredskapsmessig gjennomgang knyttet til terrortrusler. Dette innebærer blant annet evakueringsrutiner, planer for alternativ lokalisering og rutiner for oppfølging av ansatte og studenter. Alt som er gjort skal rapporteres tilbake til KD, som også kan føre egne tilsyn med hvordan sikkerhet og beredskap blir håndtert ved NTNU.

Under seminaret i dag vil beredskapsrådgiver Per-Ketil Riisem i Trondheim kommune holde et innlegg om Trondheim som studieby og ansvar for beredskapshåndtering. Psykolog Håkon Stenmark skal snakke om psykososiale aspekt ved alvorlige hendelser.

Om livet etter krisen

Mot slutten av dagen skal svensken Lasse Gustavson snakke om «Veien videre, om balansen mellom bearbeiding, den nye verden og om fremtidstro. Den tidligere brannmannen ble sterkt brannskadd og sterkt vansiret i 1981, men kjempet seg tilbake til livet. Han har blitt en ettertraktet foredragsholder. Hans historie, om veien tilbake og kampen om å få kontakt med sitt indre når det ytre er ødelagt har gjort sterkt inntrykk på mange.

- Det handler om å reise seg etter en alvorlig kritisk hendelse, hans historie handler om hvordan livet - tross alt - går videre, sier Holte.

Seminaret er et felles løft sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne, Samskipnaden og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Målgruppen er ansatte som i gitte situasjoner har, eller kan få, beredskapsoppgaver. Det er rundt 150 påmeldte.