Tilbyr middelalder-bøker i 3D-format

Gunnerusbilioteket gjør de unike Spesialsamlingene tilgjengelige på en ny måte. Bøker fra middelalderen gjenskapes i 3D.

Publisert Sist oppdatert
Lonicers gryte: Professor Lise Kvittingen og fysikkmasterstudent Fredrik M. Kirkemo (bildet) har gjenskapt destillasjonsovnen fra 1500-tallet.

Torsdag ettermiddag gjenskapes prototyper av 3D-gjenskapinger av to verker fra Spesialsamlingene i Gunnerusbiblioteket: Lonicers Krauterbuch fra 1560-årene og Hans Hansen Lilienskiolds reisebok fra 1670.

Gamle bøker i 3D

Med et klikk på 3D-brillene, beveger man seg inn i det over 500 år gamle verket til botanisten Adam Lonicer, satt med skrifttyper i uforståelig frakturtysk, men som blir transkribert og oversatt til norsk ved et tastetrykk. Man kan dykke ned i det gulnede papiret, og utforske de sirlige illustrasjonene fra flere kanter, noe som gjør jobben enklere for dem som vil lære seg destillasjonens kunst. Stemmen som leser opp den norske teksten tilhører Jørgen Brekke, forfatter av "Nådens omkrets", med handling nettopp fra Gunnerus-biblioteket.

SE MER: Video med 3D-opplevelsen.

Middelalderovn gjenskapt

Lonicer var en nitidig kronikør av egne bedrifter. Derfor har det vært mulig å lage en spillbasert 3D-versjon av en alkymist-lab. Her kan skoleelever og andre fiske etter ingredienser nevnt i Lonicers verker, legge dem i destillasjonsovnen og håpe på det beste.

Professor Lise Kvittingen og fysikkmasterstudent Fredrik M. Kirkemo har bistått med teknisk input til rekonstruksjon av Lonicers egen heksegryte i fysisk form. Torsdag innvies ovnen med prøveproduksjon av en tradisjonsrik destillasjon, hjemmebrent gin.

Tilgjengelige spesialsamlinger

Prosjektet Mubil og prosjektleder Alexandra Angeletaki står bak lanseringen, som er finansiert av NTNU, Universitetet i Pisa og Nasjonalbiblioteket. Formålet er å tilgjengeliggjøre det unike, historiske kildematerialet som finnes i Spasialsamlingene i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet.

Det er ikke bare bilder og tekst som blir gjort digitalt tilgjengelig, men selve gjenstandene. Dette er et steg videre fra «Second Life»-modellen, hvor for eksempel biblioteket er i 3D, mens selve innholdet, bøkene, er vanlige lenker til flat tekst.

Samspill med spillindustrien

Mubil er også et forskningsprosjekt, og en del av et nytt fagfelt som har vokst fram innenfor digitaliseringen av humanistiske fag. Denne formen for overlevering av kunnskap, drar åpenbart veksler på moderne spillindustri, et globalt milliardmarked. Universitetsbibliotekene kan ikke konkurrere med denne industrien, forklarer Angeletaki, konkurransefortrinnet må være det unike kildematerialet, autentisiteten og den faglige kvalitetskontrollen som ligger bak. Ett mål er formidling til skoleverket.

Humanistisk digitalisering

Dagen UA er på Kalvskinnet, har Angeletaki besøk av tre italienske forskere fra Universitetet i Pisa. De har utviklet den tekniske løsningen for 3D-visualiseringen av bøkene. En annen bidragsyter til Mubil, professor Letizia Jaccheri ved Institutt for datateknikk, sørget for å koble kontakt mellom prosjektet på Gunnerus og Pisa-miljøet.

De to 3D-bøkene og alkymist-laben har kostet vel to millioner kroner og tatt to år å ferdigstille.

- Utfordringene er tid og penger, sier Marcello Carrozzino, førsteamanuensis i datateknikk ved Scuola Superiore, Sant'Anna i Pisa. På den annen side, blir teknologien stadig både billigere og enklere å ta i bruk. Mulighetene er store for gjenbruk av programvaren de italienske forskerne har laget, til nye 3D-prosjekter.