På NTNUs lederkonferanse i forrige uke fortalte rektor Gunnar Bovim at en samlet campus vil koste cirka 8 milliarder kroner, mens prisen blir 5 milliarder kroner hvis dagens tocampus består.
Greit å vite, men ble vi egentlig særlig klokere? For: Er forskjellen på 3 milliarder kroner mye for et byggeprosjekt av denne dimensjonen, eller mest å anse som et spytt i Nidelva?
Verdivalg
Mens vi venter på morgendagens offentliggjøring av konseptvalgutredninga, tar vi en telefon til førsteamanuensis Geir K. Hansen ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. I likhet med oss andre har heller ikke han lest KVU-en, men blir gjerne med på å tenke høyt om byggeprosjekter, kostnader og verdivalg.
- Det blir spennende å lese både rapportene fra Rambøll og fra visjonsprosjektet og se hva de legger vekt på. Det blir en vurdering av om den verdien man skaper er verdt merkostnadene, sier han.
8 milliarder er lik...
For å få et bilde av hvor store summer det nå er snakk om, mener Hansen det er relevant å sammenlikne campusprosjektet med andre større byggeprosjekter i Trondheim. Da trekker han fram Kunnskapssenteret og Realfagbygget som en type bygningsmasse NTNU har behov for.
- Kunnskapssenteret har en byggekostnad på 1,1 milliarder kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 64 000 kroner. Overfører vi denne prisen til Realfagbygget, som er på rundt 62 000 kvadratmeter, så får vi en pris på i underkant av 4 milliarder kroner. Da Realfagbygget stod ferdig i 2000 kostet det rundt en halv milliard i datidas pengeverdi, forteller han.
Men han understreker at det er lurt å ta en titt bak tallene:
- Jeg er usikker på om inventar og utstyr var inkludert i prisen på en halv milliard. Noen opererer i sine beregninger med hva selve bygget koster, mens andre inkluderer interiør, prosjektering og utstyr.
...to stk realfagbygg?
Leker vi med tallene, kan vi se for oss at vi får to Realfagbygg for prisen av en samlet campus. Men det er også andre måter å regne på.
- NTNU fikk i 2014 en ramme fra Stortinget på i underkant av 4 milliarder kroner for å drive sin virksomhet. 8 milliarder tilsvarer to års drift av NTNU. Levetida til et bygg blir ofte anslått å være 60 år. Sett i et slikt tidsperspektiv blir investeringskostnadene små i forhold til driftskostnadene, konstaterer Hansen.
Penger brukt - penger spart
Er det så hipp som happ om man bruker 5 eller 8 milliarder kroner på et byggeprosjekt?
- Nå er det nok ikke snakk om et byggeprosjekt, men om en kombinasjon av investering i infrastruktur, nybygg og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, presiserer førsteamanuensen.
Og fortsetter:
- I forhold til 5 milliarder kroner er 8 milliarder kroner mye. Det er 60 prosent mer, som er en stor forskjell i forhold til tallet. Det store spørsmålet er den langsiktige effekten. Denne kan delvis måles i konkrete tall, for eksempel hva man eventuelt sparer på mer effektiv drift eller mindre vedlikehold i en periode, sier han.
Slik Hansen ser det kan for eksempel noen prosenter spart over tid på et driftsbudsjett på 4 milliarder, rettferdiggjøre ei investering.
Hvordan tallfeste byutvikling?
- Men så kommer vi til det vanskelige: Trondheim kommune tenker byutvikling - utvikling av næringsliv og infrastruktur. Hvordan man måler dette i kroner og øre, er ikke enkelt, slår han fast.
Hansen peker på at også NTNU har lignende vurderinger av hva effekten blir av en samlet campus. Dette antar han vil være et viktig tema i visjonsprosjektet, som også legges fram i morgen. Ledelsen ønsker seg blant annet tverrfaglighet og oppgraderte bygninger.
- Å beregne kroneverdi av forventet effekt, er vanskelig. Noen mener effekten er stor. Andre igjen mener avstanden mellom campusene betyr ingenting, og at de 3 milliardene heller bør brukes på å få enda bedre undervisningslokaler. Det er vanskelig å omsette disse vurderingene i kroner og øre.
- En del politikk
Mye av debatten i kjølvannet av KVU-en kan altså fort handle om effektmål framfor penger. Diskusjonen vil dreie seg om hva slags utbytte samfunnet vil få av å bruke disse milliardene på campusprosjektet.
- Det er en del politikk her, der svarene avhenger av hvem man spør. Rita Ottervik vil ha sin oppfatning av hva byen vinner på at man bruker 3 milliarder kroner mer, mens kanskje en forsker vil spørre hvor mye mer undervisning man får for disse 3 milliardene.
NTNU på sin side vil spørre seg hva universitetet vinner på å få til mer samarbeid enn før - både internt ved NTNU, men også eksternt med bedrifter i det planlagte "teknologibeltet" i nærområdet.
Samfunnsnytte
Penger er en tungtveiende faktor når politikerne skal ta sine beslutninger. Men, ifølge Hansen, vil effektmål og samfunnsnytte i et langsiktig perspektiv veie minst like tungt. Han bruker Bergensbanen som eksempel:
- Hadde vi bare tenkt på kostnadene, hadde vi kanskje ikke bygd denne jernbanelinja av økonomiske hensyn. Men andre hensyn telte mer. Et annet eksempel er trailertransport, der bransjen velger vekk jernbanen fordi det er billigst å kjøre på veiene. Men i et nasjonalt perspektiv, med tanke på økt veiutbygging, trafikk- og dødsulykker, er dette valget en katastrofe. Dette viser at hvordan man ser på verdi og kostnad avhenger av hvor man står hen. Kostnad og verdi er dermed ikke en entydig eller "objektiv" faktor, sier han.
Usikkerhet
Geir K. Hansen konkluderer med at på lang sikt er effektmål viktigere enn kostnader.
- Men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til effektmålene. Det er vanskelig å vite om man får den ønskede effekt fordi den avhenger av så mange faktorer. Man kan bygge en bygning, men det er ikke sikkert at folk oppfører seg slik man ønsker av den grunn. I tillegg må man jobbe hardt med både den organisatoriske og teknologiske biten for å få til ønsket effekt.
