Utenlandske forskere sliter med boligjakten

Tallet på utenlandske stipendiater økte med 60 prosent fra 2003 til 2008, og ligger i nå på rundt 700. I tillegg kommer omlag 350 utenlandske forskere. Tallene forventes å øke. Utviklingen er i tråd med med NTNUs strategi om å komme på listen blant verdens fremragende universiteter innen 2020.

Flere kommer –færre boliger

- Felles for alle de som kommer, er at de må ha et sted å bo. Mange ordner seg selv, og mange institutter gjør en kjempejobb med å bistå sine folk. Men; Vi ser stadig flere som sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier Kathrine Vangen, prosjektleder for IRS –International Researchers Support.

Bolig og oppfølging av NTNUs boligsatsing er blitt en av de større oppgavene for prosjektet, som skal løpe ut 2010. Årsakene til problemene er sammensatt. Én faktor er innstramming i regelverket for Studentsamskipnaden. Det førte til at boligformidlingen ved NTNU fikk rundt 80 henvendelser fra PhD´er som måtte ut fra studentbyene i 2008.

- Boligene falt bort, samtidig som vi hadde en dramatisk økning i antall stipendiater. Det endret situasjonen radikalt. Etterspørselen er enorm, sier Vangen.

På IRS´oppslagstavle har hun festet et notat :

”NTNU ansetter mennesker. Mennesker har familie og nettverk. Hvis alle disse har det godt, gjør de ansatte en god jobb. Slik når NTNU sine mål”.

Forskning i fare

En av disse er en stipendiat fra et asiatisk land, med kone og to barn. Denne våren har han brukt mye tid, energi og ressurser på å finne bolig. Så mye at han en periode følte det satte forskningsprosjektet hans i fare. Familien har tidvis bodd hos hans veileder. Kontrakten med SiT Bolig utløper i slutten av juni. Først nå, i løpet av de siste dagene, har det ordnet seg via NTNU-systemet. En afrikansk stipendiat UA har vært I kontakt med, forteller samme historie. Også denne familien har måttet flytte mellom flere midlertidige løsninger. De har også måttet ta inn hos hans veileder, før det til nylig ordnet seg. Det finnes også andre eksempler på at veiledere i perioder har måttet huse forskere med familie.

Venter i årevis

Kathrine Vangen forteller om enorm pågang på de rundt 60 boligene NTNU eier selv. Gjennom Boligstiftelsen NTNU og Sintef disponerer universitetet 86 av 108 leiligheter.

- Folk står i kø i flere år på boligstiftelsen, sier Vangen, som understreker at det er mange som har vært her lenge som sliter med å komme inn på boligmarkedet.

Også sist høst skrev UA om boligsituasjonen som var gått fra ille til verre for de utenlandske forskerne ved NTNU.

LES MER: Boligmangel for ansatte

- Vi har en stor utfordring. Det må tenkes nytt. NTNU må foreta seg noe overgripende når det gjelder boliger, sier Vangen.

Hun mener boligproblematikken for forskere også bør vurderes i det pågående campusprosjektet.

Trenger 200 boliger

En prosjektgruppe som i fjor jobbet med forslag til utformingen av NTNUs boligpolitikk, slo fast at NTNU trenger 200 boligenheter i løpet av de neste årene om utviklingen fortsetter. Gruppen understreket at et godt botilbud for utenlandske forskere, er en av faktorene som må oppfylles om NTNU skal nå visjonen om å bli internasjonalt fremragende.

”Uten et tilstrekkelig tilbud på boligsiden for forskerne, kan NTNU miste kvalifisert arbeidskraft, og risikere forsinkelser og utsettelse i forskningsprosjekt”, heter det i rapporten.

Fra vondt til verre

Prosjektgruppen mente videre at 100 boliger burde skaffes til veie som strakstiltak, via kjøp, bygging eller langsiktige avtaler med utleiere. NTNUs ledelse har ikke gått videre med disse forslagene. Forklaringen er, i følge eiendomssjef Lindis Burheim, at bakgrunnen for gruppens arbeid primært var et behov for å utrede hensikten med de utleieboligene NTNU allerede har. Ut fra dette skulle den peke på hvem som skal prioriteres ved tildeling av disse boligene.

Del av internasjonal strategi

Burheim fikk rapporten i slutten av oktober i fjor. Den er nå gjennomgått av økonomidirektør Frank Arntsen og organisasjonsdirektør Trond Singsaas. Ledelsen slår fast at de rundt 60 boligenhetene NTNU har for utleie, er en del av Universitetets internasjonale strategi.

- Det er også besluttet hvem som skal prioriteres når det gjelder disse, sier eiendomssjef Lindis Burheim.

Starter formidlingstjeneste

Både prosjektgruppen, International Researcher Support, og rapporten Boidéer 2010 om bosituasjonen for studenter i Trondheim peker på én, altoverskyggende utfordring: Mangelen på boliger som gir tøff konkurranse i det private leiemarkedet.

- Det vi har søkt klarhet i, er hensikten med at NTNU har utleieboliger og hvordan utleien skal prioriteres. Det har vi fått. For å få et system på dette og et system for formidling av boliger fra det private markedet, er det foreslått en formidlingstjeneste for utenlandske søkere, sier Burheim.

- Men en formidlingstjeneste løser ikke problemene, så lenge hovedutfordringen er at det er alt for få boliger å fordele?

- Dette spørsmålet er en del av en større problemstilling som eiendomsforvaltningen ikke kan legge føringer for. Vi har hatt behov for å få klargjort hensikten med boligene, samt å få et system på plass for formidling av disse óg boliger fra det private markedet, sier Burheim.

Uaktuelt å øke antallet

Prosjektgruppens forslag om å øke boligporteføljen, ligger utenfor det Eiendomsforvaltningen har fullmakt til. NTNU har kun anledning til å finansiere bygging eller kjøp av boliger gjennom salg av boenheter.

Ledelsen holder fast ved at en ikke ser noen grunn til å øke antallet NTNU-eide boliger, og setter sin lit til det private markedet. I stedet bør boligmassen gjennomgås. Enheter som har stort vedlikeholdsbehov kan eventuelt selges, for heller å anskaffe husvære som er billigere å drifte.

- Det ligger jo ikke noen bevilgninger noe sted til bygging av nye boliger heller, påpeker Lindis Burheim.

Taper i konkurransen

Prosjektleder Kathrine Vangen hilser de nye tiltakene, som egen boligportal på nett og boligformidling velkommen.

- Intensjonen om å komme mer i inngrep med det private markedet er bra. Men det kreves mer. I praksis er mange stengt ute fra dette markedet, slik det nå ser ut, mener hun.

Markedet er presset, leieprisene er høye, konkurransen er stor. Utlendingene konkurrerer med studenter og andre nordmenn.

Dårlig standard

- Når det er 80 stykker på en visning, er det sjelden de utenlandske trekker det lengste strået, sier hun.

Mye av det som tilbys er også av heller dårlig standard. Mange flytter rundt og rundt, ofte med små barn. IRS har kontakt med folk som har vært her i to år, som ikke kommer inn på markedet. Prosjektlederen er urolig for fortsettelsen.

- NTNU ønsker å tiltrekke seg de fremragende gode forskerne. Men disse må føle seg velkommen, skal de slå seg til ro her. En stabil bosituasjon er viktig for integreringen. For å føle deg hjemme, må du ha et hjem. Så enkelt er det, sier Kathrine Vangen.