Svein Richard Brandtzæg, til daglig toppsjef i Hydro, tilbragte to hele dager på Ørlandet sammen med NTNUs ledelse, styre, rektorat og dekaner forrige uke. De har diskutert rikets tilstand på så mange områder, og Brandtzæg har merket seg at ansatte ved NTNU nå markerer sterkt at trykket begynner å bli vel høyt.
LES MER: Behovet for en del stillinger og oppgaver faller bort
LES MER: Rektor vil kutte lønnsbudsjettet til administrasjonen med sju prosent
LES OGSÅ: Tillitsvalgte frykter krevende NTNU-høst
Ser ikke signaler om at det blir for mye
Det skal fusjoneres, det er en campussamling under oppseiling, samtidig som det skal effektiviseres og budsjetter skal kuttes.
- Har du som styreformann noen som helst uro for alt NTNU nå håndterer av store, tunge prosesser samtidig?
- Styret følger nøye med. Så langt ser jeg ikke signaler om at det blir for mye, men det er viktig for styret å ha stor oppmerksomhet på dette.
Brandtzæg understreker at han mener det også er store fordeler med at fusjon og campus kommer samtidig.
- Disse sakene henger tett sammen. Det samme gjelder effektiviseringskravet; det er enklere å gjennomføre i sammenheng med fusjonen hvor vi kan hente ut effekten av dublering og stordriftsfordeler.
- Ledelse viktigere enn noen gang
- Det kommer nå sterke signaler fra ansatte om at strikken er tøyd veldig langt. Dette kombinert med frykt og uro for egne jobber, oppleves svært tungt for mange. Forstår du det, og hva vil du si til de ansatte som nå ikke har det så godt på jobb?
- Vi hadde en grundig diskusjon om dette på styresamlingen. Styret ser at administrasjonen ikke tar lett på omstilling. Det er en klar bevissthet om at dette er krevende og at det er stort fokus på å ivareta den enkelte medarbeider.
Brandtzæg sier det samme som resten av topplederne på NTNU. Det er først og fremst et lederansvar å følge opp hver enkelt ansatt. Han understreker, som flere gjør, god ledelse er viktigere enn noen gang, ikke minst å kommunisere godt med sine ansatte.
LES OGSÅ: NTNU-fusjonen krevde så mye at Mads ble sykmeldt
Oppfordrer til å være en god kollega
- Jeg vil også oppfordre til å være en god kollega. Ha mot til å bry deg og si fra hvis du aner at en kollega sliter. Den enkelte må til sjuende og sist også sette egne grenser. Det å finne balanse mellom jobb og fritid er viktig, ha et helhetsperspektiv på livet og tilværelsen.
- Har du noen gang tenkt at nok er nok, og vurdert å sette foten ned i forhold til pålegg fra KD og regjeringen? Må NTNU hoppe hver gang departementet befaler det?
- Nei. Dette handler på ingen måte om å «hoppe» eller blindt følge pålegg. Jeg ville for eksempel ikke gått inn for fusjon om det ikke var en solid god faglig begrunnelse. Først og fremst handler det om hva som gjør NTNU i stand til å løse samfunnsoppdraget på en enda bedre måte.
LES MER: Ansatte bremset forslag om raskere innsparing
Deler uro over NTNUs middelmådighet
NTNU målt mot resten av Norge, Norden og verden var også tema under denne ukens styreseminar. Brandtzæg deler prorektor Kari Melbys uro for at NTNU framstår som middelmådig på forskning.
- Kari Melbys bekymring for middelmådighet er reell. Vi må ikke slå oss til ro med å ha blitt landets største universitet – eller med å bli et profesjonsuniversitet. Det er viktigere enn noen gang at vi etterstreber høy kvalitet i hele bredden. Vi skal holde forskningsfanen høyt og ha fagmiljøer i internasjonal toppklasse. Vi skal fortsatt tiltrekke oss de beste hodene – også internasjonalt, poengterer Brandtzæg.
NTNU har godt rykte som forskningsinstitusjon blant samarbeidspartnere i næringslivet. Når det gjelder sitering viser den siste Leiden-rankingen at NTNU ligger blant de topp 10 prosent mest siterte artiklene, og best i Norge.
Ikke så attraktiv som man liker å tro?
Under sitt framlegg presenterte Melby også flere lysark som ledet til spørsmålet om NTNU er så attraktivt som man liker å tro:
* På sampublikasjoner med andre institusjoner ligger NTNU som nummer 444 i verden, mens Universitetet i Bergen (UiB) ligger som nummer 80.
* På andel internasjonale sampublikasjoner er NTNU fjerde best i Norge og nummer 244 i Norge, mens UiB er best i landet og nummer 30 globalt.
* På Times Higher Education (THE) ligger NTNU mellom 351 og 400, mens Universitetet i Oslo (UiO) og UiB ligger som henholdsvis numer 135 og 182
* NTNU scorer også lavest på internasjonalisering, har en tredjeplass på siteringer, men er best målt i inntekt fra industri.
* På siste QS-ranking ligger NTNU på 254 plass, bak UiO (135) og UiB (181), og bak de to andre universitetene på omdømme, andel internasjonalt vitenskapelig ansatte, og på siteringer.
* På Shanghai-rankingen, som bruker indikatorer som Nobelpriser, Fields-medaljer, siteringer og publiseringger ligger NTNU mellom de 101-150 beste, foran UiB, men bak UiO som er nummer 58.
* NTNU har få ERC-stipend fra EU og gjør det ikke spesielt bra sammenlignet med de beste nordiske universitene.
* NTNU ligger høyt på antall publiseringspoeng per faglig årsverk, men bak UiO og UiB på forfatterandeler på nivå 2.
Sette dagsorden i samfunnsdebatten
Rektor Gunnar Bovim redegjorde også for rikets tilstand på NTNU under styreseminaret. Han pekte både på mål og milepæler som var oppnådd og presenterte en 10-punkts liste over ting rektoratet på NTNU ikke er fornøyd med.
- Jeg er fornøyd med at styret ikke bare får presentert suksesshistoriene. Mye går veldig bra på NTNU, men det er klokt å ikke bli fornøyd. Vi har og skal ha høye ambisjoner, legge lista høyt, poengterer Svein Richard Brandtzæg.
NTNUs ledelse er ikke fornøyd med NTNUs synlighet utad, og gjør nå grep som skal sikre universitetet en større plass i samfunnsdebatten.Brandtzæg mener NTNU faktisk er synlig på de viktige arenaene, men at det fortsatt er et stort potensial å hente ut.
- Hva slags rolle bør NTNU ha i samfunnsdebatten – og på hvilke områder kan universitetet kan tre inn med langt større tyngde?
- Målet må være å sette dagsorden i flere av de viktige samfunnsdebattene. Vi skal være en nasjonal premissleverendør, det er ett av våre tre hovedmål for kommende periode. Det er naturlig at vi setter dagsorden innenfor de fire tematiske satsingsområdene; energi, bærekraft, havrom og helse. Og selvfølgelig på teknologi i hele bredden.
- Og med vår nye posisjon innen lærer- og lektorutdanning, med hele studieforløpet fra 1. til 13. klasse, skal vi være synlige også i den viktige debatten om hvordan vi skal utvikle en enda bedre skole.
