Vikar bare i nød

Det skal ikke være slik at enhetene ringer vikarbyråene som en lettvint løsning for å skaffe seg midlertidig arbeidskraft. Slik uthules prinsippet om faste tilsettinger, skriver rektoratet i sitt notat til styremøtet onsdag 11. mai. Notatet inneholder forslag til hvordan man kan få ned universitetets bruk av midlertidig ansatte.

Kun i akutte situasjoner får institutter og avdelinger anledning til å benytte seg av slike raske løsninger, og innenfor et maksimum av seks måneders varighet. Slike kjøp av arbeidstakere skal kun være for å dekke inn et rent vikarbehov eller for et definert tidsrom da det haster med å få en tilsatt på plass.

Juridisk lærdom av Adecco-sak

På tampen av fjoråret så NTNU seg tjent med å inngå et forlik med en tidligere Adecco-vikar som hadde hatt 31 kontrakter i løpet av drøye to års ansettelse.

Senere har NTNU og bemanningsbyrået kranglet om ansvarsfordelingen etter forliket.

NTNUs egen Adecco-sak viste at det juridisk ikke var noe i veien for at vikaren, med tilsettingsforholdet i bemanningsbyrået, likevel kunne saksøke innleieren.

- Den juridiske lærdommen var at det ble klarere for oss at ansvaret overfor ansatte fra vikarbyrå var det samme som overfor andre midlertidig ansatte, sier organisasjons- og informasjonsdirektør Trond Singsaas.

I 2007 passerte vikarbruken ved universitetet 10 millioner kroner. Tre år senere hadde forbruket av bemanningstjenester steget til over 14 millioner.

Bedre om "B-lag" av forskere

Vikartjenester er et av de mindre kompliserte tiltakene for å redusere midlertidigheten. Mer kronglet er det for universitetet når det gjelder hva det skal gjøre med NTNUs hundrevis av eksternt finansierte forskere. Nå lover rektoratet at flere av dem skal kunne tilbys fast kontrakt, og de skal gis mulighet til å dokumentere meritterende, vitenskapelig arbeid.

Et stykke på vei, men NTNU er ennå ikke framme, mener leder for Tekna ved NTNU, Lise Lyngsnes Randeberg. Tekna representerer mange oppdragsforskere.

- Dette styrenotatet har forbedret seg kraftig siden det forrige utkastet som ble fremlagt for oss, sier Randeberg.

- I det forrige utkastet til styresak fremstod oppdragsforskerne som et B-lag, mener førsteamanuensen med fortid som midlertidig ansatt forsker. - Det verste er skrellet bort nå.

- Stygge eksempler

Rektoratet legger opp til at merittering for eksternt finansierte forskeres veiledning, undervisning og søknadsskriving skal inn i mer formelle former. Merittering av denne typen ekstraarbeid for oppdragsforskere vil bedre karrieremulighetene, sier hun.

Lyngsnes Randeberg kunne likevel tenkt seg noe klarere formuleringer om et problem som har store konsekvenser for dem det gjelder.

- Tekna kjenner til en del stygge eksempler på oppdragsforskere som har søkt faste stillinger, og urettmessig opplevd å havne langt ned på listen over innstilte søkere nettopp på grunn av at de ikke kan dokumentere all sin innsats.

Ikke fast som hovedregel, mener NTNU

Det regjeringsoppnevnte Rindal-utvalget anbefalte fast tilsetting av denne gruppen som hovedregel, om prosjekt(ene) strekker seg over mer enn fire år. Fireårsregelen i lovverket gir ansatte fast stillingsvern.

Det partsammensatte Aasland-utnevnte utvalget hadde mandat til å foreslå konkrete tiltak for sektoren. I den påfølgende høringsrunden gikk NTNU i mot forslaget.

Rektor foreslår nå overfor universitetsstyret at det må gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt tilsettingsforhold. Sannsynligheten for framtidige oppdrag innenfor forskerens felt, hvorvidt forskeren i sin tid fikk stillingen i konkurranse med andre, og fagmiljøets behov i tida som kommer skal inn i vurderingen.

LES OGSÅ: UH-sektoren splittet om faste ansettelser