Viktige fag ut av realfagløypene

Nå ser det ut til at Fysikkløypa er den eneste av de i opprinnelig seks løypene som blir gjennomført i år. Det skjedde i vår, med rundt 1150 deltakere. Løypene har som mål å gi skoleelever innblikk i realfag og teknologi. Siden starten i 2005 har mer enn 17 000 elever og lærere fra nærmere 100 grunnskoler deltatt i realfagløypene ved NTNU.

Har ikke penger

Institutt for biologi har ikke de ressursene som skal til i inneværende år. Det samme gjelder Institutt for kjemi, som også har varslet at de ikke kan ta seg råd til å stille opp neste år heller.

- For 2014 forsøker vi å gjennomføre Fysikk- og Biologiløype. I tillegg vil vi starte arbeidet med en matematikkløype, en løype med informatikk og datateknikk og en med energi, opplyser prosjektleder Nils Kr. Rossing.

Han er førstelektor og ansatt i Skolelaboratoriet ved Program for Lærerutdanning.

De siste månedene har de jobbet for å sy sammen et spleiselag som kan sikre realfagsløypene en varig, forutsigbar og bærekraftig finansieringsmodell. Rossing har godt håp om permanent finansiering, og berømmer instituttene som han mener har gjort en kjempeinnsats underveis.

- Det gjenstår å se hva vi er i stand til å få til. Det er fortsatt en del brikker som må på plass. Både når det gjelder økonomi og ikke minst personer som kan drive dette arbeidet fremover, forklarer Rossing.

Beklager dypt

Marie-Laure Olivier som leder Institutt for kjemi sier årsaken til at de melder pass er sammensatt.

- Instituttet er inne i en veldig tøff økonomisk situasjon, som gjør at vi må ta tøffe grep og kutte kostnader. Vi har ikke personalressurser til å satse på dette nå, hverken på teknisk eller vitenskapelig side, sier hun.

Det har også vært utfordrende å finne egnede arealer for opplegget ved instituttet, i følge Olivier. Instituttlederen understreker at man ser nytten av tiltaket.

- Derfor beklager vi dypt situasjonen slik den ser ut nå. Vi håper at dette bare er en midlertidig situasjon og at vi kan komme tilbake om ressursene våre tillater det, sier hun.

Diskusjon om omfang

Kjemiløypa tilbys 7. trinn i barneskolen, og har vært arrangert i 2009 og 2011. I følge Nils kr. Rossing var den særdeles godt fundert i læreplanene og ga et meget godt tilbud til en sårt tilrengt del av Naturfaget, nemlig kjemi.

- Det er derfor leit at den ikke kan gjennomføres, sier Rossing, som har forståelse for at instituttet må prioritere sine primæroppgaver.

- Det er et stadig tilbakevendende spørsmål om NTNU skal drive denne type arbeid helt ned i barneskolen, skriver han i en epost til UA.

Interessen er det ingen ting å si på. Biologi- og fysikkløypa kan ta i mot 2 000 elever årlig, mens det var over 3 000 søkere i skoleåret 2012/13.

Døren åpen

Den samlede årlige prislappen for de seks løypene, samt en prosjektleder i 40 prosent stilling, er på 1,6 millioner kroner. Beløpet dekker 76 dager med aktiviteter for 4450 elever på barne- og ungdomstrinnet og Vg1 på videregående. Utviklingskostnadene er ikke medregnet, og i tillegg kommer mellom 700 og 800 timer i egenandel fordelt på de ulike aktørene. Kjemiløypa og Biologiløypa koster henholdsvis 290 000 og 210 000 kroner, og krever til sammen 250 timer i egenandel. Da er alt det administrative arbeidet lagt i prosjektlederstillingen.

- Det er klart vi skulle ønsket alle fagene var med, men nå vil vi heller satse på å få opplegget som sådan inn i faste finansielle former. Vi får bare la døren stå på gløtt, slik at de kan bli med senere hvis det er ønske om det.

Det sier Peter van Marion, dosent og leder for Skolelaboratoriet ved PLU.

Satse – eller droppe

Han sier at selve grunnidéen er at alle relevante fag skal være med, og han håper sterkt at avhopperne kommer med igjen etter hvert.

- Vi håper på en varig løsning, for til nå har dette vært preget av ad-hoc løsninger fra år til år. Alle er enige om at det ikke kan fortsette slik. Enten må vi droppe det, eller vi må få en permanent finansieringsløsning på plass, sier van Marion.

Van Marion er glad for at samtlige fakultet, sammen med rektoratet nå stiller seg positive til å være med på et permanent spleiselag.

Fakultetene på banen

- Det ble etter hvert klart at dette ikke kunne løses, hverken av NTNU alene eller av entusiastiske fagmiljø alene. Nøkkelen har vært å få fakultetene på banen, og det har vi fått. Håpet er at vi har den endelige modellen på plass i løpet av tidlighøsten sier Peter van Marion.

Næringslivet har tidligere vært en viktig bidragsyter via Samarbeidsforum. Opplegget er avhengig av fortsatt støtte derfra for å få realisert planene.

Markedet, det vil si skolene, har vist at det er begeistret for løypene som går gjennom flere av NTNUs laboratorier på Gløshaugen. Den pedagogiske ideen bak er at gode opplevelser knyttet til praktiske aktiviteter inspirerer og vekker interesse. Aktivitetene er tett knyttet til skolenes læreplaner, og i følge Skolelaboratoriet fungerer løypene både som støtte og inspirasjon for grunnskolenes naturfagundervisning.