Gunnar Bovim blir den aller første rektor ved NTNU som kommer utenfra. Og den første uten teknologiutdanning fra Gløshaugen. Riktignok har medisineren fra Bergen vært ansatt ved NTNU, som prodekan og dekan ved Det medisinske Fakultet. Han har også sittet i fakultetsstyrene for HF, SVT og gamle NT., men han vil gjerne presisere: En periode nå har han sett NTNU fra utsiden, og derfor kjenner han ikke interne diskusjoner så godt som de fleste leserne av dette intervjuet.
Imøteser gode råd
Under prosessen med ansettelse av ny rektor, publiserte UA intervjuer med søkerne – bortsett fra den ene som var unntatt offentlighet. I forrige uke slapp katten ut av sekken. Den ukjente dark horse som kom inn på oppløpssiden var, slik de heteste stalltipsene lød, Gunnar Bovim, toppsjefen i Helse Midt-Norge.
Derfor synes UA det er på sin plass at også han får svare på de samme spørsmålene som hans motkandidater måtte. Spørsmålene ble formulert, etter innspill fra UAs lesere.
I følge Bovim får svarene hans mer danne utgangspunkt for korrigerende kommentarer. Og om leserne har synspunkter på om og hvordan han tar feil,sier han at han imøteser opplæring og gode råd med takknemlighet og entusiasme.
Åremålet til rektor Torbjørn Digernes går ut 31. juli neste år. Fram til da blir det overlapping mellom ny og gammel rektor. Nå framover skal Bovim få eget lederteam på plass, og ha et ord med i laget når NTNU-styret neste år skal ansette prorektorer og dekaner.
Aktive debatter
- Nå som direkte demokrati stort sett er avviklet ved NTNU, med med mulig unntak for instituttstyrer/råd, hvordan skal medvirkning fra, og ansvarliggjøring av, de ansatte og studenter sikres fremover i viktige beslutninger, så vel som i daglig drift?
- Medvirkning og ansvarliggjøring hører sammen, og vi bør ha aktive debatter til helhetens beste på alle nivå. Slike debatter må bygge på de bestemmelser som forløpende tas, og deltakerne bidrar til gode løsninger. Jeg har inntrykk av - sett utenfra - at det har vært gode muligheter for medvirkning i strategiutviklingen. Derfor vil jeg anta at NTNUs strategi er rimelig godt forankret - selv om den under utviklingen neppe hadde alles tilslutning. Slik jeg ser det, er det nå vår alles oppgave å sørge for at den implementeres på en god måte. Og det bør derfor diskuteres i forskergrupper, undervisningsfora, blant studenter og ansatte, i ledermøter og andre relevante forsamlinger.
Muligheter til lederutvikling
- Framtidas leder skal ha spesifikk lederkompetanse. Det gjelder ikke minst ledere som rekrutteres fra egne rekker. Med styringsmodellen som nå er vedtatt: Hvordan skal NTNU bidra til å bygge lederkompetanse hos egne ansatte?
- Lederutvikling er en kontinuerlig prosess, og ikke ulikt utvikling av god faglighet. Det er derfor naturlig å se på faglig utvikling og lederutvikling som bidrag i samme retning. Vi bør etablere ulike muligheter for dem som ønsker lederutvikling. Både kurs, hospitering og individuell veiledning.
- Lønns- og arbeidsforhold i akademia stadig blir dårligere sammenlignet med privat næringsliv. Hvordan skal NTNU håndtere utfordringen med å sikre rekruttering av gode hoder til akademia fremover?
- Arbeidsforholdene i akademia bør fortsatt være blant universitetenes fortrinn. Næringslivet er ikke preget av stor akademisk frihet, det bør vi være. Når det gjelder lønn er jeg usikker på hvordan vi benytter de mulighetene som ligger i dagens ordninger, og hva som er diskutert med hensyn til lønnsutvikling og lønnsspenn. Universitetene blir neppe lønnsledende, men vi bør hevde oss på de fleste andre områdene.
Opptatt av vi-kulturen
- Vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte er alle NTNU-ansatte. Alle som jobber på Dragvoll, Gløshaugen og Øya er NTNU-ansatte. Hva vil du gjøre for å bygge en "vi"-kultur ved NTNU?
- Dette kommer jeg til å være opptatt av. NTNU skal være et breddeuniversitet, og hovedprofilen skal være et fortrinn for alle fag. God forskning på tvers av fagene, gode studietilbud med tilfang fra flere er noen av de forholdene vi bør stimulere. Det er konkurransefortrinn.
- Hvordan kan NTNU utvikle fremragende spissmiljøer innen forskning og samtidig sikre god kvalitet i forskning i bredden?
- Strategien slår fast at alle forskningsmiljø skal holde høy internasjonal standard. Det bør også gjelde innen utdanning. Det har mye med ambisjoner å gjøre. Jeg ser ikke motsetningsforhold mellom bredde og spiss. Det er mye vanskeligere å se for seg spisser uten en bredde av fagmiljø rundt seg. Poenget er at ikke de omliggende fag har som sin ambisjonsbegrensning at de skal være støtte. Og bare det.
Teknologikritisk forskning
- NTNUs hovedprofil er teknologisk-naturvitenskapelig, men er samtidig et breddeuniversitet: Om du må velge: Vil NTNU under ditt lederskap satse sterkere på hovedprofil – eller vil du styrke humaniora, samfunnsvitenskapene, arkitektur og medisin gjennom økt satsing på tverrfaglig forskning?
- For de fagene som ikke selv opplever seg som teknisk-naturvitenskapelige bør det også være en fordel å være ved NTNU. Ikke for at de skal være underordnede støttefag for hovedprofilen, men heller ikke ved at de skal være upåvirket ved at de er ved NTNU. Gjennom felles arbeid bør vi legge særlig til rette for at grenseflaten mot hovedprofilen utforskes. Både gjennom forskning og utdanning. For medisin ble det anskueliggjort ved en særlig satsing på medisinsk teknologi, for andre fag kan teknologikritisk forskning være den kompetansen vi særlig skal etterspørre. Tverrfaglige studieprogram og forskningsgrupper er ett blant sikkert mange virkemidler.
Lytte til samfunnet
- Lydhøre og nysgjerr- Mengde versus mangfold i utdanningen: Hva er viktigst – utdanne store studentkull for arbeidslivet, eller skal også små fag med få studenter ha livets rett?
- Når det gjelder utdanningstilbud er jeg opptatt av at vi skal være lydhøre og nysgjerrige for hvilke behov samfunnet kommer til å ha. Det kan være store program, men også små. Det er ikke en god sak å utdanne kandidater til en kompetanse verden ikke trenger, bare fordi noen syntes det var kjekt å få studenter. Men studiekvaliteten skal udiskutabelt være høy. Et vitnemål fra NTNU skal gjøre alle nysgjerrige – før de leser innholdet.
- NTNU sliter på universitetsrankingene. Bør NTNU satse mer på å klatre på rankingene, eller bør universitetets strategi være uavhengig av hvordan man gjør det på rankingene?
- NTNUs strategi skal oppfylle universitetets samfunnsoppdrag. Kvaliteten på det vi leverer er uansett det viktigste, både innen studietilbud, forskning, formidling og innovasjon. Dersom vi fokuserer på dette, vil jeg anta at de viktigste rankingene kommer til å utvikle seg bra. Men om vi gjør det for rankingenes skyld, blir vi løpende etter.
