Endelig diskusjon om Dragvoll: - For stort for Luftkrigsskolen alene

Karl Erik Haug er instituttleder ved Institutt for historiske fag. Han har tidligere vært dekan ved Luftkrigsskolen og sitter i Trondheims bystyre for Høyre.

- Luftkrigskolen er full, og den trenger åpenbart mer plass. Men det er fortsatt noe areal å bygge på oppe på Kuhaugen. Spørsmålet er da, hvor stor ser man for seg at luftkrigskolen skal bli i fremtiden, sier Haug

Hvis Kuhaugens ledige areal ikke er nok, kan Ranums forslag om å flytte til Dragvoll være aktuelt, mener han.  

- Samtidig er Dragvoll for stort. Vi må finne en løsning som dekker Forsvarets behov og samtidig er gjennomførbar innenfor de begrensningene Dragvoll har, sier Haug.

Foreslår militær bruk av Dragvoll

Må ta sikkerhetshensyn

Haug peker på at størrelsen på Dragvoll er en utfordring. En offiserskole trenger mer beskyttelse enn det Dragvoll har i dag.

- Noe av utfordringen til Forsvaret vil være behovet for sikringstiltak. Det er ikke lenger en åpen leir slik det var for drøyt tyve år siden, sier Haug.

Han forteller at han minnes en tid da hvem som helst kunne valse rundt inne på Kuhaugen, men han tror den tiden er forbi.

- Retningen vi beveger oss i tilsier at vi trenger mer sikkerhet, ikke mindre.

Disse sikkerhetstiltakene gjør at Luftkrigsskolen bare kan dele Dragvoll med et fåtall aktører. For skolen alene er området altfor stort.

Det er mellom 250 og 300 kadetter på Kuhaugen i dag. Dragvoll i 2024 hadde over 7 900 studenter til sammenligning.

- Jeg vet det er en diskusjon om Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) men hva statusen er der, vet jeg ikke, sier Haug. 

Han legger til at en avdeling av FFI i Trondheim ikke vil være nok til å fylle resten av Dragvoll.

Venter på avklaring

Avdelingsdirektør for campussamling Harald Bjørlykke forteller at ansvaret for etterbruk og avhending av Dragvoll ligger hos Kunnskapsdepartementet

- Departementet har ikke endelig avgjort hvordan dette arbeidet skal organiseres, men NTNU har varslet at vi kan stille ressurser til rådighet for departementet dersom de ønsker det.

Direktør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementets avdeling for eierskap i høyere utdanning og forskning bekrefter at det er for tidlig i prosessen til å si noe sikkert.

- Vi må først avklare om Dragvoll skal brukes til noe statlig eller avhendes til et privat foretak, forteller han.

Han forklarer at avhendinginstruksen krever at man først undersøker om andre statlige aktører kan bruke eiendommen.

- Er dere sikre på en løsning før 2030?

- Det er det vi satser på. Vi håper at byggeprosjektet går på skinner, slik at det kan være fraflyttet i 2030, avslutter Larsen.

Positivt at diskusjonen startes

At Luftkrigsskolen trekkes fram som en mulig overtaker av Dragvoll, mener Haug er positivt – uansett om de flytter inn eller ikke.

- Jeg har ikke hørt noen konkrete planer om hva en skal bruke Dragvoll til etter 2030, derfor er dette et godt utgangspunkt. Da kan vi begynne å diskutere hva vi faktisk skal bruke det til, sier Haug.

Bjørlykke forteller at NTNU ikke har en rolle i vurdering av etterbruken. Han forteller også at eventuelle inntekter fra et salg av Dragvoll tilfaller staten direkte og påvirker derfor ikke NTNUs eller campussamlingsprosjektets økonomi. 

- Selv om NTNU ikke tar del i vurderingen, har vi arrangert en befaring på Dragvoll. Der deltok representanter fra kommune, fylkeskommune og Forsvaret, sier Bjørlykke.

Forsvaret forteller i en uttalelse til UA at de forholder seg til sin langtidsplan og ikke vil uttale seg utover dette.