Når kollegaen i Boston har et verktøy du ikke kan verifisere

Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.

Du er midt i et felles prosjekt med en forsker ved et amerikansk universitet. Resultatene er interessante. Så leser du metodebeskrivelsen: kollega brukte GPT-5.6 Sol til deler av databehandlingen. Du vil etterprøve. Du kan ikke, ikke fordi du mangler kompetansen, men fordi modellen ikke er tilgjengelig for deg.

Den 26. juni 2026 lanserte OpenAI GPT-5.6 Sol, med topp score på GeneBench v1 for biologisk og biokjemisk resonnering. Det finnes ingen åpen europeisk modell på det nivået. Tilgangen ble samme dag begrenset etter anmodning fra Trump-administrasjonen til godkjente amerikanske selskaper. Anthropics Fable 5 ble gjort utilgjengelig for ikke-amerikanske brukere samme måned. Det skjedde to ganger, begge etter politisk beslutning. Begge med direkte konsekvenser for norsk forskning.

Jeg er IT-arkitekt og har rådgitt norske bedrifter i mange år. Det som er nytt her, er ikke at norske forskere mangler tilgang til noe. Det er at mangelen er politisk og ikke kan løses med penger, kompetanse eller institusjonelle samarbeidsavtaler.

Tidsskrifter krever i dag at KI-bruk i forskning dokumenteres i metodedelen. Det kravet bygger på en forutsetning om at reviewer og medforfattere i prinsippet kan etterprøve verktøyvalget. Når det verktøyet er geopolitisk utilgjengelig for deler av forfattergruppen, er forutsetningen ikke lenger til stede. Det er en situasjon norske forskere kan befinne seg i nå.

Norges Forskningsråd og SIKT bør utarbeide retningslinjer for bruk av KI-verktøy med politisk begrenset tilgang i prosjekter med offentlig finansiering. Og NTNU bør ikke vente på dem. En institusjonell policy som klargjør dokumentasjonskrav og likeverdighetsforventninger i internasjonalt samarbeid, er ikke byråkrati. Det er en forutsetning for akademisk integritet i en ny situasjon.