PISA 2025 – hva nå?

Den norske skolekrisen er ikke et retorisk begrep, men et empirisk dokumentert fenomen. Data fra PISA 2025, nasjonale prøver og kommunale rapporter viser en konsistent negativ utvikling i elevenes grunnleggende ferdigheter. Utviklingen påvirker i økende grad skolenes evne til å levere et likeverdig opplæringstilbud.

PISA 2025 viser et markant fall i norske elevers prestasjoner. Lesing har gått ned med 24 poeng siden 2022, matematikk ned 17 poeng siden 2022 og 50 poeng siden 2015.

Norge ligger nå under OECD‑snittet i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag, selv om naturfag har holdt seg på samme nivå siden 2022.

Det mest alvorlige funnet er at 34% av norske elever leser så dårlig at de ifølge PISA ikke er faglig rustet for videre utdanning. Dette er et strukturelt problem, ikke en midlertidig svingning.

Selv om PISA er en internasjonal undersøkelse, er funnene direkte relevante nasjonalt og lokalt. Trondheim kommune rapporterer et økende behov for spesialundervisning, andelen har økt over tid og 10-12% av elevene mottar spesialundervisning. Rektorer melder om gap mellom behov og tilgjengelige ressurser, noe som indikerer at tidlig innsats ikke fungerer etter intensjonen, og at systemet rundt skolen ikke er tilstrekkelig rigget for å fange opp elever som faller bak.

Nasjonale prøver fra 2023–2025 viser samme tendens, flere elever havner på de laveste mestringsnivåene, og forskjellene mellom skoler øker og barn får ulike muligheter avhengig av bosted og skole.

Tall fra KS og Utdanningsforbundet viser at Norge mangler over 5 000 kvalifiserte lærere, og bruken av ufaglærte har økt hvert år siden 2017. Trondheim rapporterer særlig mangel på faglærere i norsk, matematikk og spesialpedagogikk.

Forskning viser at lærerkompetanse er en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læringsutbytte. Når kvalifiserte lærere erstattes av ufaglærte, svekkes skolens evne til å kompensere for sosiale forskjeller. Når grunnleggende ferdigheter faller, når forskjellene mellom skoler øker, og når lærermangelen rammer hardest der behovene er størst, blir skolekrisen også en likhetskrise. Den handler om hvilke muligheter barn får og hvilke de mister.

Internasjonal forskning viser at tydelige nasjonale føringer, felles læreplaner og standardiserte læringsressurser kan bidra til å redusere forskjeller mellom skoler.

Dette er særlig relevant for et universitetsmiljø som utdanner fremtidens lærere, forskere, skoleledere og samfunnsaktører. Skolekrisen påvirker rekrutteringen til høyere utdanning, fra frafall i videregående skole til svakere grunnlag for studier som krever sterke lese- og matematikkferdigheter noe som igjen vil gå utover kompetansen i arbeidslivet og samfunnets langsiktige bærekraft. 

Kilder: Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, KS, PISA 2025.